Norges klimagassutslipp reduseres sakte. Fra 1990 til i fjor har det vært en reduksjon på under fem prosent. Dette i sterk kontrast til den offisielle målsetningen på minst 55 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.
Det er også slik at utslippene i Norge har beveget seg nedover langt saktere enn i våre nordiske naboland og i de fleste land i Europa.
De norske utslippene per innbygger er i tillegg betydelig høyere enn i våre naboland.
Transportsektoren har vært det store satsingsområdet i norsk klimapolitikk med enorme subsidier fra staten til privatbilismen for å fremme overgang fra fossildrevne biler til elbiler. I 2021 var disse subsidiene i størrelsesorden 40 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. I år blir de enda høyere som følge av flere nye elbiler. Ved årsskifter var det 461.000 elbiler i Norge, og dette utgjorde 16 prosent av alle personbilene.
Samtidig er det også slik at antall personbiler og trafikkvolumet har økt. Utslippet av klimagasser fra hele veitrafikken er også nå høyere nå enn for tyve år siden. Etter noen år med nedgang økte utslippene her igjen i fjor, ifølge SSB.
Denne utviklingen illustrerer noe vesentlig. Det settes inn svært store offentlige tiltak for å nå et delmål, nemlig reduksjon i antall fossilbiler. Men samtidig er det en rekke underliggende krefter som visker ut virkningene av denne politikken.
De underliggende kreftene er økonomisk vekst, økte inntekter og forbruksvekst, og illustreres godt ved veksten i antall personbiler og motorkjøretøyer i Norge de siste tiårene. Antall personbiler i Norge er nå nær tre millioner, mens det var 2,3 millioner i 2010 og drøye 1,8 millioner i år 2000, ifølge SSB. Veksten i det samlede antall motorkjøretøyer her i landet har vært enda sterkere.
Miljødirektoratet har i rapporten «Kraftbehov til transport», som nylig er blitt publisert, sett nærmere på dette og på fremtidig energibehov i transportsektoren.
Flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og mer ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet. Og tilhørende klimagassutslipp nedfelles i andre deler av den norske økonomien.
Samtidig er det også slik at veksten i den norske elbilbruken og flere privatbiler betyr store klimagassutslipp utenfor landets grenser. I Norge produseres det ikke biler. Alle klimagassutslipp ved produksjon av både elbiler og fossilbiler for bruk i Norge registreres som utslipp i produksjonslandene. Dette følger av Parisavtalen om såkalte territorielle utslipp.
Ved å se på de totale utslippene ved bruken av privatbilen og også inkludere de produksjonsbaserte utslipp i utlandet og tilhørende utslipp ved bilbruken her hjemme, blir klimagassregnskapet for veksten i det norske bilholdet en ganske annen enn om vi bare ser på utviklingen av antall elbiler og utslipp knyttet til selve kjøringen.
Dette regnskapet burde miljømyndighetene stille opp.
I diskusjonen om økonomisk vekst og klimagassutslipp er spørsmålet om såkalt dekopling ofte sentralt. I Norge har klimagassutslippene falt, som nevnt ikke særlig mye, samtidig som økonomien (bnp) har vokst. Det har derfor skjedd en dekopling mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp.
Hvorvidt det har skjedd en dekopling mellom veksten i privatbilholdet og samlet klimagassutslipp fra bilholdet, er uklart. Hvis det har skjedd, er den ikke tilstrekkelig.
Jeg tror at veksten i både i det samlede forbruket og veksten i bilholdet må stoppe helt opp for at søkkrike Norge skal ha en liten sjanse til å nå klimamålene.
Og sannsynligvis er ikke stopp i forbruket nok. Det må ned.
Jeg tror at veksten i både i det samlede forbruket og veksten i bilholdet må stoppe helt opp for at søkkrike Norge skal ha en liten sjanse for nå klimamålene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.