IEA beskriver i sin siste rapport veien frem til et karbonfritt samfunn i 2050. Det viktigste er at energisystemet må avkarboniseres. Hittil har vi basert oss på å bruke opp millioner av års akkumulert solenergi, i form av kull, olje og gass. Nå må solenergien høstes direkte fra jordens overflate.

I dagens energiforsyning utgjør fossil energi cirka 80 prosent, og fornybar cirka 15 prosent. IEA sier de fornybare kildene må utgjøre to tredjedeler av energibruket i 2050.

Anders Elverhøi
Anders Elverhøi

IEA-rapporten er teknisk. Den leder leseren til å tro at de tekniske løsningene som skisseres, utgjør en farbar vei til et samfunn der energi produseres uten karbonutslipp. Og dersom vi i tillegg reduserer og effektiviserer vårt forbruk med 20 prosent, vil vi få rikelig med fornybar energi.

Øystein Hov
Øystein Hov

I Norge, som i mange andre land er det synkende aksept for en storstilt omstilling til fornybar energi. Hver enkelt av oss er redd for at kostnadene vil overstige fordelene. Vi protesterer både mot vindkraft og kabler.

Samtidig er det en underliggende tvil om det er mulig å opprettholde levestandarden, og samtidig beholde tilgangen til naturen, sikre biologisk mangfold og sørge for at økosystemtjenestene utvikles på en bærekraftig måte.

Det er høyst usikkert om alt dette er mulig. De fornybare energikildene krever areal. Jordens overflate er allerede overforbrukt. Den globale allmenningen er ikke ubegrenset.

Jordens overflate er allerede overforbrukt

Storstilt høsting av fornybar energi vil legge et stort press på biologisk mangfold, økosystemtjenester og tilgang til naturen. De tekniske løsningene for fremtidens energisystemer fungerer ikke uavhengig av befolkningsvekst og kravene til levestandard.

Landareal, luft og vann har en grense. For mange interesser konkurrerer i økende grad om arealressursene.

Et helt grunnleggende spørsmål er hvor mye areal som kreves for høste energien direkte fra sol, vind og gjennom bruk av bioenergi.

Gjennomsnittseuropeeren vil trenge et samlet areal for produksjon av sol- og vindkraft på vel 500 kvadratmeter. Bioenergidelen vil kreve nesten 8000 kvadratmeter. Da har vi forutsatt at vind og sol fanges en tredjedel av årets timer og har ellers lagt til grunn IEAs fordeling referert innledningsvis.

Et arealbehov på 500 kvadratmeter per person summerer seg til fem prosent av EUs landareal. Det høres kanskje ikke mye ut, men utnyttelsen av overflateressursene på jorden har mange steder, blant annet i Europa, allerede passert grensen for bærekraft i biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Hvis Storbritannia plasserer nye grønne energikilder bare i områder som ikke er økologisk sensitive, må landet redusere energiforbruket med 40 prosent i 2050.

Å møte utfordringene vil i Europa kreve at allmenningen må utnyttes som et reelt fellesgode. Med det mener vi at den må anses som et fellesgode for å hindre global oppvarming nasjonalt og internasjonalt, og ikke bare for dem som bor nærmest.

Vi klarer ikke å løse klimautfordringen dersom enkeltindivider organiserer seg mot vindkraft og kabler, slik vi har sett eksempler på i Norge.

Utfordringene er mange. I tettbebygde områder er det ganske enkelt ikke plass nok for enkeltindividets fotavtrykk i naturen hvis energiforsyningen skal følge IEAs nullutslippsplan.

Men det er slett ikke sikkert at IEAs forslag til fordeling mellom forskjellige energikilder i fremtiden, er den beste. Økt bruk av kjernekraft vil redusere behov for areal mye. Men IEAs plan legger allerede til grunn en dobling av kjernekraft. Og heller ikke den ønskes velkommen av lokalbefolkningen.

Et større innslag av solkraft vil også være mindre arealkrevende. Men vi kan ikke transportere solstrøm fra solrike områder, som Sahara og Saudi-Arabia, til Europa.

Per dags dato finnes det ikke teknologi for å lagre og transportere energi/strøm over store avstander, slik vi gjør med de fossile energikildene. Det er heller ingen utsikter til en snarlig løsning.

Utfordringen anskueliggjøres ved at et batteri i en Tesla veier 800 kilo, mens en bensintank i en bil veier bare 70 kilo – og én liter bensin inneholder ti kilowattimer.

I overskuelig fremtid må storparten av den fornybare energien derfor produseres nær der den forbrukes. Men da må vi som enkeltpersoner være villig til å gi politikerne fullmakter til å bygge grønn energi på egnede areal.

Egeninteresser og «Not In My Backyard»-holdningen må vike for fellesinteressene, dersom vi skal kunne begrense klimaendringene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.