Omkring 45–47 prosent av verdens landareal regnes som tørre eller halvtørre områder, og rommer rundt tre milliarder mennesker.

I mange tørre strøk finner man økosystemer med et unikt biologisk mangfold hvor folk har lange tradisjoner og kunnskaper om forvaltning av landskap og naturressurser. Dette betyr også at det finnes mye kunnskap om og erfaring med å forholde seg til klimavariasjon, fordi tørre områder alltid har vært ustabile med store sesongmessige og årlige klimavariasjoner.

Med de globale klimaendringene har temperaturen i tørre strøk økt med 1,2–1,3 grader Celsius siden førindustriell tid. Det er noe mer enn det globale snittet på rundt én graders økning. Denne tendensen vil fortsette med økt frekvens av hetebølger.

Det er mer usikkert hvordan de fremtidige klimaendringene vil påvirke nedbøren i ørken- og halvørkenområder. Hvis den nåværende trenden fortsetter, hvilket klimamodellene antyder, vil store deler av verdens tørre områder bli grønnere med mer vegetasjon.

Dette står i kontrast til en populær forestilling om at jordklodens ørkenområder stadig utvider seg.

Mellom 1982 og 2015 ble 41 prosent av verdens tørre områder grønnere, mens seks prosent ble tørrere. På 53 prosent av ørkenarealene er det ikke observert noen endring.

En generell trend med gjengroing av åpne landskap med mer busker og trær kan blant annet observeres i Afrika, Australia og Nord- og Sør-Amerika. I perioden 1920 til 2015 økte for eksempel tredekket i tørre områder med 2,4 prosent i Afrika, én prosent i Australia og åtte prosent i Sør-Amerika.

En vesentlig årsak til disse endringene er at den totale årlige nedbøren har økt. Samtidig er nedbøren sannsynligvis også i ferd med å bli mer variabel og enda mer upålitelig enn den har vært. Tendensen er at det blir færre, men kraftigere regnskyll. Dermed kan det også gå lengre tid mellom hver gang det faller nedbør, hvilket kan føre til tørkeperioder i regntiden.

I Sahel – det tørre savannebeltet sør for Sahara – ser man nå en tendens til nettopp dette. Det blir flere trær og beiteområder som klarer seg bra på grunn av en langvarig tendens med god total nedbør. Men samtidig skaper et mer variabelt og ustabilt nedbørsmønster problemer, spesielt for bøndene.

De kan ikke lenger stole på at regnet kommer når det skal, hvilket gjør det vanskelig å vite når de bør få såfrøene i jorden, for eksempel.

Mindre forutsigbarhet enn vanlig i tørre områder skaper altså utfordringer knyttet til tilpasning til disse endringene, spesielt for jordbruket.

Klimaendringene skaper også problemer for husdyrholdet. Men husdyrdrift i tørre strøk er basert på fleksibilitet og mobilitet, altså flyttinger med dyr, ofte over store avstander, og uten at det nødvendigvis er et fast mønster i disse flyttingene. Derfor vil husdyrgjetere og nomader være litt bedre rustet for å lykkes med klimatilpasning.

De kan ikke lenger stole på at regnet kommer når det skal, hvilket gjør det vanskelig å vite når de bør få såfrøene i jorden for eksempel.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.