Over alt snakkes det om bærekraft, det grønne skifte, renere energi. Økt levestandard over de siste par hundre år henger sammen med økt tilgang på energi, samt kunnskap om hvordan bruke energien til noe nyttig.

Kjernekraft, solcellepaneler, elektriske biler skyldes i stor grad kunnskap som kommer fra gjennombrudd i fysikkforskning.

Om vi virkelig skal få til ren energi i stor skala, må det en storsatsing til på fysikkforskning.

En rekke spørsmål i fysikken er uløst. Man har ikke klart og forene to av de store veltestede teoriene i fysikk, nemlig kvantemekanikk og gravitasjon. Alle fysikere vet noe stort mangler i fysikken, men for å finne ut hva og hvordan, må man ha forskere. Og forskere må ha forskningsmidler.

Alle fysikere vet noe stort mangler i fysikken, men for å finne ut hva og hvordan må man ha forskere

Svært lite midler lyses ut til fysikere. Fysikk er ikke noe øremerket satsingsområde med tanke på det grønne skifte. Det burde det være. Det virker som Norge knapt har ambisjoner om å få til noe stort i fysikk. Dette på tross av at gjennombrudd i grunnfysikk trolig er det som virkelig kan ta oss et kvantesprang eller to forover mot plenty av renere energi, for både oss og verden.

En slik strategi krever langsiktighet, solid forskning, forskningsmidler og talent.

Kortsiktige populistiske løsninger er mye lettere å få til, slik som å sette opp bensinavgiften fra et alt skyhøyt nivå for å bremse energiforbruk. Eller å elektrifisere norsk sokkel, noe som det er svært tvilsomt om vil ha noen som helst positiv effekt på miljøet.

Fysikkens mest kjente formel, Einsteins E=mc2, forteller oss blant annet at det er en enorm mengde med energi i masse. En kilo gråstein inneholder trolig like mye energi som 25 milliarder kilowatt-timer. Altså nok til det årlige snittstrømforbruket til 1,5 millioner husstander, om man antar 16 000 kwh per husstand. Men dette er hvilemasse energi bakt inn i materien som ikke er lett å få ut. I alle fall ikke med dagens teknologi og kunnskap.

Selv i en atombombe klarer man kun å få ut knapt én prosent av den energien som ligger innbakt i materien. Kun i interaksjon mellom såkalt antimaterie og materie får man ut bortimot 100 prosent av energien, men det er i dag ekstremt kostnadskrevende å lage antimaterie.

Den største mengden antimaterie som er blitt laget er cirka ett milliarddels gram. Nasa har gitt estimater på en kostnad på hele $62 500 milliarder per gram. Potensialet for å få mye mer energi ut av materien er enormt. Vi er fortsatt trolig kun i den spede begynnelsen av fysikkens mulige vidunder.

Vi liker å se på oss selv som en avansert sivilisasjon med høy teknologi. Men om noen hundre år, forhåpentlig før, vil våre barnebarn trolig se tilbake på vår tid, som vi ser tilbake på industrialderen, som en tid med mye forurensning og relativt primitive, møkkete energikilder.

Den virkelige løsningen er nok ikke kraftige kutt i energiforbruk og levestandard, men å utvikle nye, mer kraftfulle renere energikilder. Slike fremskritt vil kreve at verden satser tungt på grunnforskning i fysikk, Norge bør også være med her.

Norge har eksempelvis mye thorium, men minimal satsing på forskning og utvikling av thorium-reaktorer. Kina satser alt på en eksperimentell thorium-reaktor nå. Hvor er Norge?

Hvorfor har ikke et eneste norsk parti fysikk som satsingsområde i det grønne skiftet?

Sist gang det var stor satsing på fysikk, var under den kalde krigen. Store militærmakter som Russland og USA satset da spesielt mye på fysikkforskning. De prøvde å sikre seg de beste og kraftigste våpnene.

Flere positive ting for sivile kom også ut av dette, for eksempel gps, som først var praktisk utviklet for militære formål. Gps krever blant annet forståelse av hvordan klokker påvirkes av gravitasjon og bevegelse, altså Einsteins teorier.

En av våre største fiender i dag, om ikke den største, er trolig forurensning. Satsing på fysikk, som til syvende og sist er en forståelse av de dypeste prosesser i naturen, nemlig atomet, er kanskje det viktigste ignorerte området i norsk grønn og bærekraftig politikk. Hva vi og verden virkelig trenger er en kraftig økt satsing på fysikkforskning.

En betydelig økt satsing på fysikk kan både gi mange nye arbeidsplasser, samt trolig på sikt skape den nye oljen som vi sårt vil trenge når oljealderen seiler ut med tidens tann.

Fysikkforskning er å forstå naturens dypeste hemmeligheter, hvordan kan det ha seg at vi har en rekke partier som skriker om å redde verden, men ikke har noen strategi for å studere naturens hemmeligheter?

Det trengs kun én politiker til å sette opp bensinavgiften, men mye forskning for å få gjennombrudd på tilgang på renere energi, samt til slikt som å komme opp med effektive prosesser til å kunne ta Co₂ ut av atmosfæren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.