Det internasjonale energibyråets (IEA) sjokkscenario viser at det ikke er rom for nye olje- og gassinvesteringer i en 1,5 graders verden. Det levner lite tvil om hva som er nødvendig.

Likevel mener NHO og LO at deres industriplattform, med fortsatt oljeleting og –utvinning, er helt i tråd med IEAs scenarioer. Deres fremtidsplan er farget av et oljefilter.

Karoline Andaur
Karoline Andaur

De beskriver et historisk veiskille for Norge. Det er vi enige i, og håper som dem at politikere, næringslivsleder og arbeidstagere må ta kloke og riktige valg. Vi i miljøbevegelsen har likevel en annen definisjon av det veiskillet vi står ovenfor.

Tiden er i ferd med å renne ut. Ifølge en fersk rapport fra Verdens meteorologiske organisasjon kan vi allerede i løpet av de neste fem årene overstige 1,5-graders grensen i et enkeltår.

Dette bør gjøre det ganske tydelig at veien mot fornybarsamfunnet også er en vei vekk fra olje og gass.

Selv om industriplattformen viser at det er gode krefter både i industri og fagforeninger som ønsker en mer klimavennlig retning for norsk energipolitikk, er det likevel ikke forsvarlig at den tar sikte på å videreutvikle og øke norsk oljeproduksjon.

Det ser heller ikke ut som det er økonomisk klokt. Klimaomstillingsutvalget, ledet av Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, advarte i fjor høst mot at norsk økonomi er for oljedominert og at videreføring av dagens politikk kan ende opp med å koste staten masse penger.

Det nye oljeskatteregimet presset gjennom av LO og NHO, hvor staten tar 90 prosent av investeringskostnaden for nye utbygginger, åpner for at oljeselskap kan gjennomføre investeringer som blir lønnsomme for selskapene, men kan bli ulønnsomme for samfunnet.

Da blir det skattebetalerne som sitter igjen med regningen.

IEAs scenario gir støtte til klimaomstillingsutvalgets advarsel. De spår en oljepris på 24 dollar fatet i 2050, mye lavere enn balanseprisen for de fleste nye norske felt.

Hvis klimapolitikken slår til, vil store deler av de norske ressursene trolig aldri bli lønnsomme å utvinne. Det ser vi allerede konturene av ettersom inntjeningen fra norsk sokkel ligger an til å bli en av de laveste i historien i 2021.

 NHO og LOs løsning er et veddemål mot en vellykket klimaomstilling, hvor Norges økonomi og verdens klima legges i potten.

Miljøbevegelsen utfordres av NHO og LO til å følge opp sine krav til nasjonale klimakutt og utfasing av fossil energibruk med en tilsvarende vilje til å sikre fornybar krafttilgang og tilstrekkelig nettutbygging – i tråd med IEAs veikart.

Vi ønsker oss en satsing på havvind, grønt hydrogen, energieffektivisering, batteriproduksjon, digitalisering, fornying og omstilling i tungindustri og andre bransjer. IEA viser at dette vil kunne gi 30 millioner nye jobber – langt flere enn de omtrent fem millioner fossile arbeidsplasser som forsvinner.

Men det varsles også stor konkurranse om disse jobbene, som vil oppstå der hvor det er virkelig vilje og politikk til å satse nytt og grønt. Vår bekymring er at NHO og LOs plattform ikke går langt nok i å heie frem disse løsningene, og at de havner i bakgrunnen når vi lar skyhøye statsfinansierte oljeinvesteringer legge beslag på ressursene.

Vi er også bekymret for naturen. Den danner grunnlaget for alt liv og er tett knyttet opp til en rekke næringer. Det er en økende bevissthet om såkalt naturrisiko blant bedrifter som vil rammes dersom vi ikke lykkes med å bevare den.

Her kommer dessverre IEA rapporten til kort. Det gjør også NHO og LOs plattform.

Til grunn for omstillingen trenger vi strenge naturvilkår i alle energikonsesjoner, både til land og til havs. Vi må også ta et helhetlig syn på kraftsystemet, slik at vi kan gjøre rette prioriteringer for å lykkes med omstilling uten at de bidrar til nedbygging av norsk natur.

Man ville da kanskje sett annerledes på NHO og LOs elektrifiseringsplan, hvor vi skal bygge ut en mengde nye olje- og gassfelt som så skal elektrifiseres med strøm fra land. Dette vil kunne få høye naturkostnader og legge beslag på verdifull kraft, men ha liten nytte i en 1,5 graders verden.

Vi står ved et historisk veiskille. Vi kan satse fremtidsrettet eller lure oss selv til å tro at vi kan fortsette som før. IEA viser at vi ikke kan velge begge deler.

Vi utfordrer derfor NHO og LO, og resten av norske politikere og næringsliv, tilbake. Vi håper dere vil støtte oss i kampen for at både natur og klima vil få tilstrekkelig plass når morgendagens politiske løsninger lages.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

NHO og LOs løsning er et veddemål mot en vellykket klimaomstilling, hvor Norges økonomi og verdens klima legges i potten.