Tre år er gått siden regjeringen la frem rapport og veikart for grønn konkurransekraft, et arbeid underskriverne av dette innlegget engasjerte seg helhjertet i. Vårt engasjement hviler på et genuint ønske om å nå Norges klimamål i 2030 i tråd med Parisavtalen. For å klare det må vi lykkes med å bygge et konkurransedyktig, grønt næringsliv, som i tillegg til verdiskaping bidrar med løsningene vi trenger for å unngå klimakrise.

Norge har alle muligheter for å lykkes. Vi har høyt utdannet arbeidskraft med stor omstillingsevne, flere høykompetente næringer, og tilgang på råvarer og rimelig, fornybar energi. Vi har forpliktet oss til Parisavtalen og EUs klimamål. Mange bransjer og bedrifter orienterer seg i retning av lønnsomme, grønne posisjoner. Likevel fortsetter utslippene våre å øke.

Derfor må politikere og næringsliv nå enes om at Norges grønne omstilling går for altfor sakte. Vi må gå fra utredninger og festtaler til handling. Som grunnlag for rapporten om Grønn konkurransekraft ble det laget 16 veikart, altså beskrivelser av hvordan våre viktigste næringer skal omstille seg i grønn retning. Mange bransjer etterlyser nye konkrete virkemidler og strengere krav og reguleringer i veikartene. Vi mener myndighetene har handlingsrom til å stille strengere krav til næringslivet, noe vi i næringslivs­koalisjonen Norge 203040 står klare til å støtte.

Til tross for at mange norske bedrifter ligger langt fremme internasjonalt, er vi som næringsliv ikke så fremoverlent som vi burde være i klimakampen. Vi vil sterkt understreke at næringslivet og hver enkelt bedrift har et betydelig ansvar for å gå foran. Ikke bare for å løse klimakrisen, men for å sikre egen grønne konkurransekraft. Hva gjør du for å være riktig posisjonert den dagen strengere myndighetskrav kommer? Alle bedrifter må vurdere hvilken type klimarisiko de er utsatt for. Bransjeorganisasjoner kan ikke vente på myndighetene, de må følge opp slik at ikke medlemsbedriftene deres taper terreng til utenlandske konkurrenter.

Siden vi bare har 11 år på oss, må vi komme i gang. Derfor løfter vi noen områder der vi ganske raskt kan oppnå store utslippskutt, nødvendig teknologiomstilling og samtidig styrke norsk grønn konkurransekraft.

  • Bruke innkjøp, både offentlige og private, til å løfte null- og lavutslippsløsninger. Et kjedelig, men svært effektivt virkemiddel. For dersom alle anskaffelser av for eksempel nye bygg har krav om lav- eller nullutslipp fra materialer og bygging, ville det skape enorme ringvirkninger i hele verdikjeden og byggebransjen, og gi store utslippskutt.
  • Still krav om nullutslipp fra supplybåter offshore og i oppdrettsnæringen. Dette er for mange en ukjent, men stor utslippskilde i norsk sammenheng, cirka 1,4 millioner tonn CO2 årlig av Norges totale utslipp på 53 millioner tonn. Norsk maritim næring har allerede bidratt til at vi er på god vei mot å elektrifisere bilfergene, da er disse fartøyene et naturlig neste skritt.
  • Gjennomfør karbonfangst- og lagringsprosjektet. Da kutter vi utslippene fra to store punktutslipp i Norge, Norcem Brevik og Fortum Klemetsrud, til sammen 0,8 millioner tonn CO2. Men ringvirkningene kan bli mye større, ved at andre land og selskaper kan bruke vår infrastruktur til å lagre sin CO2. I tillegg oppstår nye forretningsmuligheter for nullutslippsløsninger, for eksempel ved at Norcem kan levere utslippsfri sement til utbyggere med vekt på lavt karbonavtrykk.
  • Stans veksten i utslipp fra biler, lastebiler og busser. Bilavgiftene må tilpasses slik at det gradvis blir mer attraktivt å velge nullutslippsbiler. Det kan kutte anslagsvis 3,5 millioner tonn CO2 frem mot 2030, om vi forserer tempoet. I tillegg må det komme virkemidler for utslippsfrie lastebiler, ellers øker fra dem frem mot 2030. Igjen kan bedrifter bidra ved å anskaffe utslippsfrie lastebiler, eller ved å etterspørre transporttjenester med lavest mulig karbonavtrykk.
  • Elektrifiser norsk sokkel. Ved å stille krav om at plattformer skal elektrifiseres, fortrinnsvis med kraft fra havvind, kan vi oppnå store reduksjoner i utslippene. Elektrifisering av plattformer bør brukes som brekkstang for å løfte havvind som norsk industrisatsing, en satsing som står på skuldrene til vår kompetanse i oljeindustrien.

Å løse klimakrisen er akutt. Skolestreik for klima griper om seg, grønne partier har fremgang i Europa, og paven erklærer klimakrise. Når regjering og næringsliv møtes den 24. juni, må Erna Solberg og Ola Elvestuen vise politisk lederskap. Vi i Norge 203040 erkjenner at også næringslivet beveger seg for sakte. For som sagt, oss klimasinker imellom, tempoet i det grønne skiftet må kraftig opp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.