Vil du høre mer om historien bak dette kulturhistoriske klenodiet, kan du se filmen som beskriver både hvordan det ble funnet og noe om motivet som pryder billedveven. Filmen forteller ikke så mye om hva som gjør at teppet er blitt så gammelt.
Det er selvsagt flere heldige omstendigheter som skulle til. Men først og fremst skinner teppet nå nesten 1000 år etter at ullen ble spunnet til tråd, takket være den fantastiske kvaliteten på ull fra den opprinnelige nordeuropeiske sauerasen, som vi i dag kaller spælsau.
Sauerasen kom til våre strøk for over 7000 år siden. Den sørget for at vikingene kunne seile over verdenshav med sine glansfulle og sterke seil og er selve grunnlaget for en billedvevtradisjon som har levd frem til vår tid. De sterke, glansfulle dekkhårene til denne sauen er selve navet i vår kulturtradisjon.
Den samme ullen er også råmaterialet i Lendbreen-kjortelen fra rundt år 400, altså enda eldre enn Baldisholteppet. Den har vært utstilt på museer rundt om i Norge fordi det er Norges eldste plagg. Vi brukte det som inspirasjon for Vikinggull-stoffet som fikk bred plass i siste sesong av Symesterskapet, som verdens mest bærekraftige materiale.
Men EUs nylanserte tekstilstrategi er ikke enig med oss om dette stoffets bærekraftige profil. Her snakkes det høylytt om at man skal pålegge resirkulert innhold i nye produkter. I ullsammenheng kalles dette «shoddy», opprevet ull fra produksjonsrester eller kasserte klær.
Under annen verdenskrig var det pålagt at norsk strikkegarn skulle inneholde «shoddy» for å spare på den dyrebare råvaren. Fortsatt selges ull med ordlyden «ren ny ull» som en garanti for forbrukeren at ullen er ny, altså ikke resirkulert og dermed dårligere.
Rauma Garn fikk unntak, da de leverte garn til husflidsutsalgene. Her skulle nemlig ikke kvaliteten ofres. Men det er det altså snakk om i dagens foreslåtte tekstilstrategi: Det er snakk om et pålegg som gjør garnet svakere, mindre varig og for klær som faktisk kan brukes i hundrevis av år. Det er derfor et problem.
Spinneriene i Norge spinner fortsatt dette glansfulle, sterke garnet for veverne og noen glade strikkere som har oppdaget glansen og mangfoldet av farger både i strikke- og prydvevgarnet.
I Sverige kalles det siste ryagarn, og Wålstedts Ullspinneri i Dalarna spesialiserer seg på det. Roger Bush, som er sjefen der, har maskiner som hans nå avdøde svigerfar tilpasset de lange fibrene.
På Island har de gjort tilsvarende tilpasninger for de utrolig lange dekkhårene i ullen der. Interessant nok, forteller Roger at tekstilkunstnere som har vært faste Wåhlstedts-kunder, som Märta Måås-Fjetterström, som har en kvadratmeterpris på opp mot 120.000 kroner, mens Helena Hernmarcks kunstvever koster rundt 20 millioner per stykk og finnes i New York og Berlin.
Snakk om verdiskaping.
Nylig var Volvo på besøk for å se på garnspoler fra 1950-tallet med ryagarn, spunnet for flyselskapet SAS, og de bestilte sporenstreks samme type til sine mest eksklusive biler.
Da Røros Tweed leverte møbelstoff i spælsauull til en flyplass i nord, og flyplassen etter mange, mange år skulle pusses opp, fikk stolene leve videre, fordi de ikke var slitt i det hele tatt – i motsetning til det meste annet.
Det hadde ikke skjedd om Røros Tweed var pålagt at garnet skulle inneholde «shoddy». Ei heller med våre ikoniske vevkunstnere som har brukt kunstvevgarnet i 100 prosent ny spælsauull. En fornybar ressurs som uansett vokser ut hvert eneste år og må klippes for at sauen skal ha det godt.
Vi trenger varige, vakre tekstiler som tåler en støyt og som viser at klær kan vare. Å kreve innblanding av resirkulert materiale vil gjøre garnet svakere og mattere, og det bør ikke brukes i produkter sammen med krav til kvalitet og et langt liv.
Dette er nok et eksempel på hvor lite forståelse det er for det sirkulærøkonomi egentlig burde handle om: å redusere miljøbelastninger.
Å kreve innblanding av resirkulert materiale vil gjøre garnet svakere og mattere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.