Regjeringens strategiarbeider for bioøkonomi og havbruk (2020, og til sommeren), fremhever begge verdiskaping og bærekraft som avgjørende. Våre utmarksressurser skriker etter nye anvendelser.

Gunnar S. Eskeland
Gunnar S. Eskeland

I noen deler av verden har også fattigfolk fått i seg dyreprotein, altså fisk, kjøtt, egg og melk. I slike områder – kalde, tørre, høytliggende – utnyttes udyrket mark. I Norge fikk ungdommen herlige sommermåneder på setra. Kongens skatt ble betalt i smør, og ost og kjøtt ble hengt på stabburet. Dalen ga korn, potet og vinterfôr.

Med nyvunnet rikdom får også husdyr menneskemat, som korn og bønner fra dyrkningsjord hjemme og ute. Skog og fjell har dermed falt i utnyttelse og verdi. Tiden for ny og skånsom utnyttelse har kommet.

Klimamessig er det flott at skogen legger på seg; dette burde bøndene belønnes for. Hvert år legges et karbonlager til i stående skog tilsvarende omtrent halvparten av våre klimagassutslipp, 25 millioner tonn. Et karbontonn i skogen er ikke i atmosfæren, og varmer følgelig ikke kloden. Et kvotesystem der skogeieren selger kvoter til husdyrbonden ville gi landbruket overskudd.

Mye av fotosyntesens skogproduksjon brytes imidlertid ned raskt og sendes tilbake i atmosfæren, uten å gå via melk, kjøtt, ull og ved. Dagens skogsdrift gir nedbryting i råte og brann, både i skog som blir gammel og i åpne hugstfelt. Utmarka fyrer bokstavelig talt for kråka. Økosystemet krever at mye får ligge, men ny teknologi kan også skape verdier.

Vår tid kan gi en teknologisk revolusjon med en miljøvennlig utnyttelse av utmarksressursene. Bestanddelene i treet, som sukker, cellulose og lignin, lar seg omsette til fôr – for eksempel som encelleprotein. Skånsom høsting med mindre maskiner, for eksempel av ung blandingsskog, forenlig med skogskjøtselen, kan gi rikelige kvanta av proteinrike fôringredienser.

Dette er trolig en helt nødvendig satsing. Verden har ikke råd til ubenyttede klimagassutslipp og matressurser.

Verden har ikke råd til ubenyttede klimagassutslipp og matressurser

Positive assosiasjoner rundt mat fra ren norsk natur er sårbare. At norske lakserøktere leverer 36 millioner måltider daglig, er viktig på en planet med store forpliktelser. Men fortsatt forbedret bærekraft, dyrevelferd og kvalitet er nødvendig, suksesser til tross.

At norsk laks i stor grad baseres på soya fra Brasil, kan fort kreve alternativer hvis kundene stiller spørsmål, om ikke av andre grunner.

Verdifallet i skogene illustrerer at utmarka vår skriker etter nye anvendelser. En venn som har skrevet godt om skog og tre, Jon Bojer Godal, hugget sin første vinter Heggedal i Nordmarka i 1956. Da kunne en kubikkmeter tømmer betale en skogsarbeider én dag. Femogseksti år senere er kubikkmeteren en times lønn. Samtidig har «personproduktiviteten» (husk maskiner og drivstoff) økt kraftig både i skogen og i byen, så det hugges fremdeles. Men vi lar store verdier ligge.

Siden husdyr forbrenner energi, bør de i stor grad bruke utmarksressurser. Encelleprotein fra skog og fôr basert dyrket tang og tare blir viktig for Norge å teste og utvikle. Laksefiskene har sin økologiske opprinnelse basert på fotosyntesen i dalsider og fjordlandskap, så dette er gjenoppretting av lokal sirkularitet.

Klimapolitikken skal også gjennom andre omlegginger når det gjelder skogen. Det gir lite mening å tenke på drivstoff fra skog som klimavennlig. Skog som brennes bruker årtier og århundrer på gjenveksten som nedbetaler klimagjelden, og klimaeffekten er en kostbar «rente» i mellomtiden. Regnestykket blir håpløst smertefullt med energikrevende fabrikker og transport.

Dermed er det motproduktivt klimapolitisk og naturforvaltningsmessig å subsidiere høsting av skog til brennstoff. Skogskjøtselen skal reflektere brukelige produkter, biomangfold, opplevelse, matauk, og karbonlagring. Vi skal selvfølgelig prioritere å bygge med tre, så vi forlenger vi skogens karbonlager. Et karbontonn i husveggen varmer innendørs og nedkjøler planeten.

I kroppsvekten av planetens varmblodige dyr utgjør våre husdyr nå 60 prosent, vi 36 prosent, og ville pattedyr ørsmå fire prosent. Vi har tatt planeten i besittelse. Hensyn til natur og mangfold betyr at de fleste av oss skal spise mindre dyreprotein. Vi og husdyra skal finne alternativer, spise mer vegetarisk, og mer fra sjøen.

Skånsom og innovativ bruk av utmark blir en del av strategien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.