Norge har ambisiøse mål om utslippsreduksjoner og grønn omstilling til 2030. Dette forutsetter at vi øker produksjonen av fornybar kraft og satser storstilt på utbygging av kraftnettene.
Skal vi klare dette, må vi redusere tiden det tar å planlegge, søknads- og konsesjonsbehandle og, senere, bygge ny infrastruktur og kraftproduksjon. At dette er avgjørende, har EU forstått. Der lages det «fast track»-løsninger og lovbestemte, maksimale saksbehandlingstider i en takt og et omfang som nesten er uforståelig.
Krisen i gassmarkedet har ført til at Nederland bygger ny terminal for å motta lng utenfor alle normale saksbehandlingsregler. EU foreslår at saksbehandlingstiden ved vind på land skal begrenses til ett år i områder som er planlagt for vindkraft, og to år i nye områder.
I Norge henger vi etter. Dette budskapet kom usedvanlig tydelig til uttrykk med Strømnettutvalget (NOU 2022:6), som har utredet hvordan vi kan bygge ut strømnettet raskere. Utvalget har en del fornuftige forslag om hvordan saksbehandlingstiden bør kortes ned, men har ikke tatt inn over seg hva det grønne skiftet krever: et radikalt taktskifte.
Utvalget er mot at nettet bygges ut basert på prognoser om fremtidig behov. De krever at kunder skriver kontrakt med nettselskapet før byggingen starter. For jernbaneutbygging vil parallellen være at bygging av dobbeltspor til Moss først starter når tilstrekkelig mange kunder har kjøpt og forhåndsbetalt billetter for 2030.
Årsaken til at utvalget ikke har fulgt med i timen, er at energisektoren har endret seg siden Energiloven i 1991. Den gangen mente man at tiden for kraftutbygging nesten var over, og at utfordringene for samfunnet var å drive et eksisterende kraftsystem billigst mulig. Nå har vi derimot en annen agenda: nye samfunnsmål om klima og omstilling.
Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må det bygges mye ny, grønn industri som er avhengig av fornybar kraft. Vi må raskt identifisere hvor kraften kan fremføres i rimelig tid, planlegge og bygge industritomter der samferdsel, arbeidsmarked og annen infrastruktur ligger til rette.
Følger staten Strømnettutvalgets forslag, blir det lite ny industri i Norge – og sterke begrensninger på grønn omstilling i eksisterende industri.
Følger staten Strømnettutvalgets forslag, blir det lite ny industri i Norge
Strømnettutvalgets tankemåter er ikke enestående i norsk forvaltning. Vi er langt bedre til å vedta politiske målsettinger, enn å omforme dem til praktisk politikk, og så implementere. Klimautfordringen krever et paradigmeskifte i måten staten lager rammer for samfunnsutviklingen.
Skal Norge lykkes, kreves en kulturrevolusjon i forvaltningen!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.