Etter 24. februar i år lever vi i en ny virkelighet der lidelsene til befolkningen i Ukraina er det som berører oss sterkest. Men en av konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina, er høye priser på mat. Med sine store, fruktbare arealer er Ukraina en viktig eksportør av matvarer som bygg, hvete, mais og solsikkeolje.

Særlig er Ukraina store på solsikkeolje, med hele 25 prosent av verdensproduksjonen.

Bjart Holtsmark
Bjart Holtsmark

Mye tyder på at krigen vil føre til en sterk nedgang i Ukrainas eksport av matvarer, kanskje i lang tid fremover. Eksporten fra Russland og Hviterussland blir også påvirket. På grunn av de høye energiprisene reduseres dessuten mange steder produksjonen av kunstgjødsel. Lederen for Verdens matvareprogram, David M. Beasley, advarer mot de alvorlige følgene dette kan få for verdens fattige.

I denne situasjonen bør det være et tankekors at rundt ti prosent av verdens kornproduksjon ikke blir til mat, men til biodrivstoff. Spesielt bør dette få oss her hjemme til å begynne å reflektere over hva vi holder på med.

Ingen andre land i verden satser så tungt på biodiesel som Norge.

Klimaeffekten av biodrivstoff er svært usikker. Konvensjonell biodiesel virker trolig mot sin hensikt og forsterker klimaproblemet. Dessuten har produksjon av biodiesel andre store utilsiktede negative konsekvenser.

Ett av problemene er det enorme behovet for fruktbare jordbruksarealer. Selv om vi hadde brukt alt kornareal i Norge til å produsere biodrivstoff, ville vi ikke vært i nærheten av å dekke vårt eget forbruk.

Samtidig er behovet for nettopp fruktbare jordbruksarealer den grunnleggende årsaken til at tropisk regnskog i et skremmende tempo blir omdannet til jordbruksland. Det ikke bare forsterker klimaendringene, men ødelegger det unike biologiske mangfoldet vi har i disse skogene. Når vi fyller opp dieselbilene våre med biodiesel laget av mat, bidrar vi til å forsterke denne tragiske prosessen.

Allerede da Norge i 2009 begynte satsingen på biodrivstoff, forelå det grundige studier som pekte på muligheten for slike konsekvenser. Senere har nye studier gitt økt grunn til bekymring. Men fordi biodrivstoff får det norske klimaregnskapet til å se bitte litt penere ut, har slike ubehagelige spørsmål blitt feid under teppet.

Til dette vil mange innvende at den norske biodrivstoffpolitikken i de senere år er blitt lagt om. Mens vi tidligere i hovedsak brukte «konvensjonelt» biodrivstoff laget av matvarer som raps, soya og mais, er nå en stadig større andel såkalt «avansert» biodrivstoff.

Dette er biodrivstoff som lages av restprodukter som slakteavfall og brukt frityrolje. I 2021 var rundt 75 prosent av biodrivstoffet vi brukte i Norge laget av slike råstoffer, mens bare rundt 25 prosent var konvensjonelt. Andelen konvensjonelt vil dessuten på grunn av nye krav falle ytterligere.

Spørsmålet er imidlertid om det «avanserte» biodrivstoffet løser de grunnleggende problemene jeg har beskrevet.

Slakteriavfall har tradisjonelt blant annet blitt benyttet i oleokjemisk industri for produksjon av såper og kosmetiske produkter. Når denne industrien ikke lenger kan bruke slakteriavfall som råstoff, er faren dessverre stor for at de i stedet bruker palmeolje.

Brukt frityrolje som råstoff for «avansert» biodrivstoff er trolig heller ikke så klimasmart som man skulle tro. I store deler av verden brukes brukt frityrolje som råstoff for produksjon av dyrefor. Igjen har man problemet at når biodrivstoffprodusenter snapper til seg den brukte frityroljen, må dyreforprodusenter finne et annet råstoff. Igjen er palmeolje et aktuelt alternativ.

Systemet med brukt frityrolje inviterer dessuten til svindel og bedrag. På grunn av omsetningskrav i land som Norge, har biodrivstoffprodusentene det vi kaller en uelastisk etterspørsel etter råstoff. De skal ha en viss mengde råstoff som gir grunnlag for å klassifisere biodrivstoffet som «avansert».

Det fører til at prisen på brukt frityrolje paradoksalt nok vil kunne bli høyere enn prisen på ubrukt matolje. Da må man være rimelig naiv for å tro at all den «brukte» frityroljen i realiteten er brukt.

Kanskje snakker vi i betydelig grad om vegetabilske oljer som kommer mer eller mindre rett fra for eksempel palmeoljeplantasjer.

I den krisen vi nå står i, må vi tenke nøye gjennom hvordan vi kan bidra til å begrense problemene verden møter. Høyere matvarepriser som kaster millioner av mennesker ut i sult, kan bli en av konsekvensene av krigen.

I denne situasjonen blir det enda mer problematisk enn det allerede var, å bruke store mengder mat til å lage biodrivstoff. Vi må også gå nøye gjennom satsingen på det vi altså kaller «avansert» biodrivstoff, som når det kommer til stykket er svært lite avansert. I prinsippet er det i hovedsak bare et skalkeskjul for indirekte å fortsette bruken av matbasert biodrivstoff.

Den norske biodrivstoffpolitikken bør snarest tas opp til ny, og denne gangen, seriøs vurdering. Vi kan ikke prioritere å pynte på det norske klimaregnskapet, når det fører til ødeleggelse av tropisk regnskog, og på toppen av det hele, forsterker en internasjonal matvarekrise under oppseiling.

Norge er en så stor importør av biodrivstoff at en umiddelbar stans i vår bruk ville gitt seg synlige utslag i prisene på enkelte matvarer. Hvis andre land følger opp, vil det kunne gjøre matvarekrisen vesentlig mindre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ingen andre land i verden satser så tungt på biodiesel som Norge.