Årets sommer i Europa ble den varmeste noensinne. Det ble satt heterekorder i Belgia, Nederland, Tyskland og Storbritannia. På den varmeste dagen i Paris viste gradestokken 42,6 grader. Flere subarktiske områder i Sibir og Alaska har stått i brann. Her hjemme forbereder vi oss på mer ras og flom. Samtidig øker motstanden mot klimatiltak i Norge og i Europa. På mange måter er denne motstanden et stort paradoks.

Klimatiltakene er nødvendige for å begrense den globale oppvarmingen. Kostnadene ved å gjennomføre klimatiltakene for å nå globale klimamål er etter all sannsynlighet mye lavere enn kostnadene ved ikke å gjøre noe. Ifølge en rekke forskningsmiljøer vil økende havnivå, mer ekstremvær, endringer i matvareproduksjon og migrasjon, koste verden mye mer enn det koster å gjøre tiltak for å nå klimamålene.

Verden må kutte nesten alle utslipp innen 2050 for å nå klimamålene. Det vil kreve en storstilt omstilling i hvordan vi produserer og bruker energi. Sterk vekst i fornybar energi er mulig, i kombinasjon med omfattende elektrifisering takket være fallende kostnader for fornybar energi og grønne teknologier.

Fornybar energi og elektrifisering vil fortsatt gi velstandsøkning i verden samtidig som utslippene reduseres. Dermed kan land som India følge etter Kina og mange millioner mennesker vil kunne løftes ut av fattigdom innenfor rammene av klimaets tåleevne.

For å forstå energimarkedene gjør Statkraft grundige analyser av utviklingen. Vi utvikler også egne scenarioer for å få bedre innsikt. Ett av scenarioene kaller vi Lavutslippsscenarioet. Her ser vi hvordan verden utvikler seg mot 2050 dersom endringene i energimarkedene fortsetter med uforminsket styrke.

I dag vokser fornybar energi med nærmest eksplosiv fart. Siden år 2000 har fornybar energi vokst med 14 prosent i året. I Lavutslippsscenarioet ser vi at solkraft vil bli den største energikilden allerede i 2035. Veksten i fornybar energi skyldes sterkt kostnadsfall innen sol- og vindkraft. Disse teknologiene er, eller vil bli de billigste alternativene i nesten alle land. Vi forventer at kostnadene ytterligere halveres mot 2050. Konkurranseevnen til fornybar energi vil da styrkes i forhold til fossil energi. Vannkraften kan tilby fleksibilitet til en verden med mer variabel sol- og vindkraft.

Billig og ren energi vil forsterke trenden med elektrifisering verden over. I Norge har vi en betydelig elbilandel, og vi forventer en sterk elektrifisering av transportsektoren også globalt. I 2050 venter vi at nesten samtlige nye personbiler globalt vil være elektriske. Tungtransport er kjent for å være vanskeligere å elektrifisere, men vi anslår at hele 60 prosent av nye tyngre kjøretøy vil kjøre på el og hydrogen i 2050. Elektrifisering innen industri og bygg-sektorene er allerede i gang i Europa og vi forventer at dette vil skyte ytterligere fart utover 2020-tallet.

Utviklingen i scenarioet er primært drevet av at teknologi- og kostnadsutviklingen fortsetter i samme fart og at politikken fortsetter å legge til rette for en klimavennlig fremtid. Det betyr at marked, teknologi og politikk drar i samme retning.

En utvikling som beskrevet i Lavutslippsscenarioet vil føre til at verdens energirelaterte utslipp er i tråd med en togradersbane. Det kan skje uten omfattende ekstrakostnader.

Men det er store forskjeller på to og 1,5 grader. En halv grad utgjør en enorm forskjell i naturødeleggelser, kostnader og sannsynligheten for å utløse selvforsterkende mekanismer som gir ytterligere oppvarming.

I årets scenario har vi undersøkt hva som skal til for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Svaret er at verden må sette i gang endringene raskere, mer kraftfullt og med flere tiltak samtidig.

Man kan for eksempel ikke vente med en overgang til elbiler i India inntil kraftsektoren der er fornybar, man må begynne allerede nå under forutsetning av at kraftsektoren vil bli gradvis grønnere de neste årene.

Våre analyser for Europa viser at den ekstra kostnaden ved raskere omstilling for å nå 1,5 grader heller enn to grader er på godt under én prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp). Til sammenligning er kostnadene ved å ikke klare 1,5 grader estimert i en artikkel i «Nature» i år til å bli om lag tre prosent av bnp i 2100. Det viser at kostnadene ved en klimaomstilling i form av fornybar energi og elektrifisering er langt lavere enn kostnadene ved ikke å gjøre noe.

Utfordringen er at omstillingen må gjøres på svært kort tid. I en rask omstilling vil man kunne få store fordelingseffekter, mellom land, regioner, mellom grupper og individer. Dersom kostnadene blir høyere enn de trenger å være eller kostnadene fordeles unødvendig skjevt, kan det utløse en motstand som kan forsinke de nødvendige endringene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.