Regjeringen toppet laget da de denne uken la frem sin satsing på havvind. Visjonene deres er nettopp det næringen har etterlyst. Vi i Deep Wind Offshore – som skal utvikle, drive og eie vindparker – deler ikke Dagens Næringslivs syn på lederplass 12. mai om at satsingen er fattig på innhold.

Knut Vassbotn
Knut Vassbotn

Ved å etablere et konkret mål om 30 gigawatt innen 2040 danner regjeringen et godt grunnlag for å investere. I tillegg støtter satsingen opp under en tidlig gjennomføring av Utsira Nord.

Dette er gode nyheter for operatører og leverandører. Med installasjon av prosjekter av størrelse allerede i 2028, vil Norge og norsk industri kunne være etablert når andre land følger etter.

Det kom også nyheter om de lenge diskuterte utenlandskablene. Som finansministeren sa, vil en asymmetrisk hybridløsning gi kraft både til Norge og utlandet. En slik løsning vil sannsynligvis ikke kreve subsidiering.

Tildelingsrunden for Utsira Nord vil derimot kreve subsidier. Vårt Enova-støttede forprosjekt for én vindpark på 500 megawatt på dette feltet viser at oppskalering, teknologiutvikling og kostnadseffektive løsninger kan gi prosjekter til godt under én krone pr. kilowattime (kWh).

Dette er et stort steg på veien til konkurransedyktige prosjekt som kan leveres til rundt 50 øre per kWh i 2030. Disse prosjektene vil gi norsk leverandørindustri en enorm konkurransefordel internasjonalt og dermed være en god investering for staten.

Dagens strømpriser er ikke gunstige hverken for privathusholdninger eller industri. Nå ligger det an til at Norge går mot et kraftunderskudd allerede i 2026. Dagens strømkrise skyldes blant annet mangel på ambisjoner, og for bare ett år siden ble det hevdet fra svært sentrale hold – med støtte av store kraftprodusenter – at Norge har et betydelig kraftoverskudd.

Skal Norge beholde lave kraftpriser som et konkurransefortrinn, må vi reetablere kraftoverskuddet, samtidig som vi må redusere klimagassutslipp og legge til rette for nye grønne arbeidsplasser.

Dette vil kreve enorme mengder ny fornybar kraft.

For å sette det i perspektiv: I dag ligger Norges kraftforbruk rundt 140 terawattimer (TWh). Ifølge Statnetts prognoser (fra 2021) vil det øke til rundt 180 TWh i 2040, drevet av mer elektrifisering og betydelig ny industrietablering.

Norge er det landet i Nord-Europa med desidert mest vannkraft, og denne står for om lag 90 prosent av kraftproduksjonen vår. Oppgradering og effektivisering av vannkraften kan øke produksjonen med opp mot 15 TWh.

Vannkraft har vært og vil fortsette å være et stort konkurransefortrinn. Vannkraften kan regulere vindkraften, og med det balansere forbruket. Ved å tilby balansekraft for andre land kan verdien av vannkraften øke, ved bruk av hybridkabler. Forutsatt en reetablering av kraftoverskuddet vil Norge fortsatt kunne ha et lavere prisnivå enn Europa.

Statnetts prisprognoser fra 2021 viser et høyscenario på 53 øre per kWh. Med et enormt behov for ren elektrisk kraft og energisikkerhet er et realistisk strømprisnivå i Europa på godt over 50 øre. Får man eksportert kraften, har man da et godt grunnlag for et nytt norsk industrieventyr.

Og hvis man som DN vil aktualisere med norske Eurovision-innslag, støtter vi oss heller til Alexander Rybaks «Fairytale» fra 2009. Og minner om at han vant.

Dagens strømkrise skyldes blant annet mangel på ambisjoner

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.