Et flertall i finanskomiteen på Stortinget besluttet forrige uke å be regjeringen vurdere å sette mål og delmål for utslippsreduksjoner for oljefondet.

Banker og finansinstitusjoner over hele verden har erklært at de jobber mot et mål for nullutslipp i egen virksomhet og aktiviteter de finansierer. Kapitalforvaltere som representere en tredjedel av forvaltningskapitalen globalt har erklært det samme. Disse investorene ønsker å bruke eiermakten aktivt for å påvirke porteføljeselskapenes styrer og ledelse til å ta bærekraftige valg for fremtiden.

Anja Bakken Riise
Anja Bakken Riise

Nå vedtas konkrete delmål for 2025 og 2030, som blir videreført til selskapene man investerer i. Slik blir netto null-målet et konkret verktøy i dialogen med selskapene.

Netto null i 2050 er den nye standarden, og ikke uten grunn. Klare ambisjoner og integrering av klimarisiko i investeringsvurderinger i egen drift og selskaper man investerer i, vil gi bedre trygghet for stabil avkastning både på kort og lang sikt. Den samme ambisjonen bør gjelde for det norske fellesskapets sparefond. Klare mål og diversifisering av nasjonalformuen vil sikre velferd for fremtidige generasjoner.

Jan Erik Saugestad
Jan Erik Saugestad

Forvaltningen av Oljefondet omfatter så langt ikke konkrete mål for utslippsreduksjoner. Fra å være en internasjonal spydspiss for ansvarlig forvalting, risikerer Oljefondet nå å sakke akterut sammenliknet med utviklingen i både finansmarkedet og samfunnet for øvrig.

Internasjonalt er nullutslippsmål i ferd med å tvinge alle selskaper til å utarbeide troverdige planer for tilstrekkelige utslippskutt i tråd med klimamålene. Finanssektoren har tatt flere initiativ for utvikling av metoder som gjør det mulig å sette seg slike mål og planlegge for å redusere utslipp fra porteføljer.

Karoline Andaur
Karoline Andaur

Initiativene legger til grunn en vitenskapelig konsensus om hva som skal til for å sikre en temperaturstigning på maksimalt 1,5 grader Celsius. Store finanshus som Swiss Re, Allianz, Blackrock og Vanguard har tilsluttet seg slike initiativer. Her hjemme har Storebrand satt seg tilsvarende mål.

Samarbeid med andre investorer er sentralt fordi man kan oppnå mer sammen, enn hver for seg. Jo flere som står sammen, jo vanskeligere er det å avvise kravene. Én av koalisjonene som Storebrand har vært med å opprette, er den FN-støttede organisasjonen Net Zero Asset Owner Alliance. Storebrand, som den største private kapitalforvalteren i Norge, er naturligvis også med i tilsvarende allianse av kapitalforvaltere. Medlemmene forplikter seg til å arbeide for at alle investeringer de forvalter, har nullutslipp innen 2050.

Det er bred politisk enighet om at Oljefondet ikke skal brukes som et politisk instrument, og det er heller ikke det vi ber om

Første etappe av investorers bærekraftsarbeid handlet mye om å ekskludere de verste, og på klimasiden å avslutte eierskapet i bransjer som er helt uforenlig med lavutslipp. Det er fortsatt aktuelt, men hovedstrategien for disse investorene er at aktivt eierskap kan motivere og dytte selskapene som ønsker å bli en del av løsningen, og dermed verden, i riktig retning.

Tidsbestemte delmål og økte forventninger på veien mot 2050 er helt sentralt. Det bidrar også til at målet om netto null ikke forblir en utopi.

Det er bred politisk enighet om at Oljefondet ikke skal brukes som et politisk instrument, og det er heller ikke det vi ber om. Oljefondet utøver allerede aktivt eierskap som et sentralt verktøy – et arbeid som i større grad bør bidra til fortgang i overgangen til et klimanøytralt samfunn, fordi det lønner seg.

Formålet med fondet er å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Å justere porteføljen etter klimasmarte selskaper er å forstå risiko og foreta investeringer som vil gi god avkastning på sikt.

Klimarisikoutvalget slo fast at den største klimarisikoen er at verden ikke lykkes med å stoppe klimaendringene. I et slikt scenario vil det bli vanskelig å nå avkastningsmålene til Oljefondet. Å investere fondet i tråd med Parisavtalens mål og dermed bidra til at vi kan nå de samme målene, er en måte å håndtere og forebygge fondets langsiktige klimarisiko på.

Klimaendringene gir også en finansiell oppside. Utviklingen av ny teknologi, nye energiformer og økt etterspørsel etter visse varer og tjenester skaper klimarelaterte investeringsmuligheter. En systematisk klimastrategi for hele Oljefondet vil derfor lønne seg på lang sikt.

I en fersk omfattende rapport understreker Det internasjonale energibyrået, IEA, hva som skal til på kort- mellomlang og lang sikt for at verdens nasjoner skal nå de målene man er blitt enige om i Parisavtalen om maks 1,5 graders oppvarming. Rapporten, som antas å bli rettesnor for mange investorer og banker som låner ut penger, har sendt sjokkbølger inn i selskaper og nasjoner med store utslipp. Den viser at alle nye krefter og alle nye virkemidler må settes i sving om man skal lykkes med en slik omlegging av verdenssamfunnet – og vi må ha flere med på laget.

Som eier av Oljefondet må Stortinget vise vei og gi mandat om å jobbe mot nullutslippsmål, med klare delmål underveis i tråd med oppdatert forskning. Det burde ikke være politisk kontroversielt at fondet legger opp til en investeringsstrategi i tråd med målene i Parisavtalen.

Den nye standarden om netto null må innføres nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.