Den siste tiden har vi opplevd noe så sjeldent som at klimarapportering har nådd nyhetsbildet.

PwC lanserte nylig en rapport som slår fast at svært få selskaper kan dokumentere utslippskutt i tråd med Parisavtalen – og at mange selskaper ikke er åpne nok om kildene til egne klimagassutslipp.

Samme uke viste en rapport fra Finanstilsynet at 36 av 196 selskaper- rundt 20 prosent – ikke rapporterer noen form for bærekraftsinformasjon. Det til tross for at selskapene er pålagt det etter regnskapsloven. Nylig lanserte også Governance Group sin årlige rapport om bærekraftsrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo Børs.

Thor Chr. Jensen, kommentator i Dagens Næringsliv, omtalte nylig bærekraftsrapportering som «grønnvasking» i en børskommentar om den nevnte rapporten fra Finanstilsynet. Det mener jeg er fordummende. Det å dokumentere konkrete mål, tiltak og resultater for klima og bærekraft er nettopp det motsatte av grønnvasking.

Odd Arild Grefstad
Odd Arild Grefstad (Foto: Gunnar Blöndal)

Men Jensen har et poeng likevel. Hans erfaring er at bærekraftsrapporter ofte er «generell langhalm helt uten konkrete vurderinger». Og der kan han finne støtte hos PwC. Rapporten viser at svært mange selskaper tallfester resultater for klimagassutslipp – men ikke er åpne eller tydelige nok om hvilke utslippskilder som er med i beregningene.

Dersom selskapene selv skal definere hva som er gode resultater på bærekraft, risikerer vi grønnvasking – altså påstander om bærekraft som ikke kan bevises, eller skryt av tiltak som ikke har reell effekt på klima eller andre bærekraftsspørsmål. Men slik trenger det ikke å være i 2020: Det finnes nemlig en rekke gode standarder for hvordan selskaper kan måle og rapportere sitt bærekraftsarbeid.

Dessuten er et annet av Jensens tabloide poeng helt rett: at det er «amatør!» – eller kommersielt ustrategisk – av selskapene å ikke levere på dette nå. Etterspørselen etter slik rapportering er absolutt til stede i markedene – og vil være sterkt økende hos flere aktører fremover.

Finansbransjen har jobbet godt med bærekraftsrapportering en stund – selv om vi fortsatt også har en vei å gå. For å ta gode investeringsbeslutninger, gi lån eller forsikring, må vi vite om selskapene håndterer klimarisiko på en god måte. De selskapene som ikke klarer å omstille seg, hefter det en stor økonomisk risiko ved – både for selskapet selv, for oss som investorer og långivere. Etterspørselen etter data kommer fra investorer over hele verden – og hvis alle rapporterer på det samme, og etter samme standard, blir dette arbeidet mer transparent og lettere tilgjengelig for alle.

Hvis mange norske selskaper fortsetter å rapportere dårlig på klima og bærekraft, vil jeg påstå at det er en risiko for norsk konkurransekraft.

EU er en drivende kraft, og har en ny lovgivning for dette klart. Et tydelig tegn på at de mener alvor, er at EU sentralt og flere EU-land har stilt klare krav til dokumenterte resultater innen bærekraft for å få krisepakkemidler i forbindelse med koronakrisen. Problemet er at mens EU signaliserer at de løper, og at det må løpes raskt, er Norge fortsatt avventende. Myndighetene i Norge stiller ingen slike krav for å utbetale midler, og kun to prosent av krisepakkene er gått til grønn omstilling, ifølge EY. Konsulentselskapet har hentet inn data om krisepakkene verden over.

Det er ingen grunn til å nøle på startstreken i dette lange racet. Det er bare å begynne å løpe.

Jeg har derfor to oppfordringer til statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner:

  • Still krav i krisepakkene og gjør rapportering på klimarisiko obligatorisk for de selskapene som får krisestøtte.
  • Innfør EUs regelverk knyttet til klassifiseringen av bærekraftig økonomisk aktivitet så raskt som mulig. Hvis ikke risikerer Norge og norske virksomheter å sakke akterut og miste konkurransekraft.

Mer fakta gir raskere grønn omstilling og en raskere grønn omstart. Ingen grunn til å vente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.