Det grønne skiftet handler ikke om publikumsholdninger og skam, men om store investeringer. Energisektoren må omstilles, bygg må bli energiøkonomiske, transportsektoren må bli grønn og sikre bærekraftig varehandel og kommunikasjon, osv. EU anslår at det kreves 180 milliarder euro i årlige investeringer for å nå Parisavtalens mål for 2030.

Samfunnsansvar og bærekraft er nye «buzzord» i finansbransjen, men til nå har bransjens klimabidrag vært lite. Grønn forvaltning utgjør en liten del av total forvaltet kapital, grønne obligasjoner er en marginal del av lånemarkedet.

Noen mener at neste fase er statlig støtte i stor skala, finansiert over skatteseddelen. Når man ser motstanden mot små avgiftsøkninger selv i Norge, tror vi det er bedre å gå for privat finansiering.

EU arbeider nå med en «taksonomi» som skal fortelle om en investering er bærekraftig. Finans og næringsliv får et grønt regnskapsspråk å forholde seg til, og det kan stilles krav til rapportering og stillingtaken. Dette bør også bli et veikart for gradvis forbedring, der utformingen ikke kan overlates til politikere og byråkrater alene.

Vi i Schjødt arbeider med å etablere et grønt ratingselskap med finansbransjen som deltagere og kunder. Det vil bli mye billigere og omstillingen skje mye raskere om bransjen samarbeider fremfor å utvikle grønne produkter hver for seg.

Den store driveren i finans er banklån, der myndighetene styrer kapitalflommen med kapitalkrav. Bankene må blant annet ha tre-fire ganger mer egenkapital bak næringslån enn boliglån og derfor ta høyere rente for lån til en solenergipark eller grønn transportflåte. Det meste går derfor til bolig, selv om mange grønne prosjekter vil gi god, langsiktig inntjening og er velegnet for lånefinansiering.

EU vurderer en kapitalrabatt for grønne lån – «grønn faktor» – men skal først analysere effektene. Prisen på kapital skal gjenspeile risikoen, noe annet leder lett til tap. Klima og bærekraft må gå foran, men når det kreves store investeringer, er det liten grunn til å sløse med kapitalen.

Til nå har EU ikke koblet grønn finans og sitt kvotehandelssystem (ETS), verdens første marked for CO2-kvoter.

Først ble bedriftene tildelt utslippskvoter, nå må de fleste kjøpe kvoter på auksjon. De som slipper ut mer enn kvoten, må betale karbonskatt, de som reduserer utslippene, kan selge ledige kvoter på børs. Kvotemengden trappes gradvis ned, fra 2021 til 2030 med 1,74 prosent per år. ETS har ennå ikke gitt stor effekt, for mange kvoter i omløp ga lav kvotepris.

Det er krevende å være først ute, ingen er tjent med «karbonlekkasje» der industri flytter for å fortsette med utslipp. Karbonskatten ble derfor mykt innfaset.

Med de rette grepene kan farten øke. Myndighetene kan muliggjøre massiv kvotereduksjon og prisøkning, der motstykket er at kvotene blir pant for banklån, med en statsgarantert minstepris – som kan settes høyt – ved dekningssalg. Slike lån blir «nullvektere», som ikke binder egenkapital i bankene, og mer gunstige enn boliglån.

Dette er ikke statsstøtte finansiert over skatteseddelen. EU styrer kvoteprisen med stram kvotepolitikk, garantien er et signal om at kvoteprisen nå blir høy.

Må staten ta noen kvoter tilbake på fallerte prosjekter, så selges de bare videre til dem som trenger kvote.

Slik bygger man en bro mellom dagens finansieringsbehov og karbonskatten som skal betales i karbonindustriens senfase. Prisen for å kjøpe kvoter konverteres til egenkapital i eget prosjekt, bedriftene som omstiller seg premieres med lån til billig statsrente fra banker som vil løpe etter dem med tilbud. Regningen ender hos olje- og kullselskaper og andre som ikke er med når det grønne toget tar fart – typisk fordi de tjener gode penger på det.

Implementeres dette riktig, er EUs 2030-mål kanskje møtt allerede i 2025. Og verden har fått en «kinderegg»-oppskrift for hvordan man effektivt og tilstrekkelig hensynsfullt innfaser høy karbonskatt, finansierer det grønne skiftet uten å øke skattetrykket, og skaper ny vekst i Europa.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.