Den siste rapporten fra IPCC er dramatisk. Den tegner et dystert bilde av klimaendringene, samtidig som den viser at det er mulig å unngå de verste konsekvensene, dersom vi handler nå.
Rapporten har fått mye oppmerksomhet og kan gjøre klima til en viktigere sak for velgerne i høst. Kanskje med unntak fra spørsmålet om oljekutt, er det ikke så lett å se hvor skillelinjene mellom partiene egentlig går.
For det første fordi alle anerkjenner krisen og nødvendigheten av å handle.
For det andre fordi det tilsynelatende nå også er bred politisk enighet om at vi trenger en aktiv stat for å drive gjennom det grønne skiftet. Det er en seier for venstresiden, men det er også smart av Høyre, som tegner et bilde av at det spiller liten rolle for klimaet om det er Solberg eller Støre som er statsminister.
«Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene», skriver Steinar Juel fra høyretenketanken Civita i en kommentar til meg om næringspolitikk i DN. Få, kanskje med unntak av et par konservative økonomer, vil lenger forsvare full næringsnøytralitet, der staten nøyer seg med klimaavgifter og forskningsmidler og ellers lar markedet ordne opp.
Likevel er det forskjell på regjeringen og opposisjonen.
For eksempel mener partiene på venstresiden det er nyttig å tenke i «samfunnsoppdrag» når næringspolitikken skal fremskynde markedets klimaløsninger. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne har, sammen med Tankesmien Agenda, tatt til orde for fire slike samfunnsoppdrag for hydrogenproduksjon, bærekraftig havbruk, norsk fôr og utslippsfrie skip.
Slike oppdrag er bredere enn et enkeltvirkemiddel, men mer spesifikke enn samlede utslippsmål. På den måten kan de gi næringslivet mer forutsigbarhet og bidra til virkemiddelpakker med større kraft. Men hva betyr samfunnsoppdrag? Hvordan er det annerledes enn satsinger som regjeringen har allerede?
I romanen «Katedralen» av Ken Follet bestemmer kongen at det skal bygges en katedral i Kingsbridge, et ganske øde sted. Med byggingen av katedralen vokser det frem en hel by. Kongen ville at det skulle være et praktfullt og stort bygg som skulle stekke seg mot himmelen. Det fikk ingeniørene og steinhuggerne til å bygge på nye måter, og de konstruerte buespenn og vinduer ingen tidligere hadde sett maken til.
Innovasjon, arbeidsplasser og nye virksomheter oppsto fordi kongen hadde plassert sin finger på kartet og sagt at her, akkurat her, skal det bygges en katedral.
Ifølge den britisk-italienske økonomen Mariana Mazzucato bør næringspolitikken definere noen «missions» eller samfunnsoppdrag. Ved å sette fremtidsrettede og ambisiøse mål og stille tydelige krav, stimulerer staten til innovasjon.
Follet skrev om enevelde i England på 1100-tallet. Dagens samfunnsoppdrag må defineres i dialog med næringslivet og folk flest. Arbeidslivsorganisasjoner og næringslivsorganisasjoner blir enige om samfunnsoppdrag som blir tidfestet og tallfestet i avtaler.
EU har plukket ut fem samfunnsoppdrag i sitt forsknings- og innovasjonsprogram, Horizon Europe. Regjeringen har bevilget penger til Horizon Europe, men uten å definere hva som vil være våre bidrag til disse samfunnsoppdragene.
I EU nøyer man seg ikke lenger med å sette klimamål, nå skal det også lages planer, lover og pålegg for hvordan målene skal nås
Samfunnsoppdragene i EU skal følges opp med forskningsprosjekter, men også ny lovregulering og andre tiltak som er relevante for å nå målene. Hvert samfunnsoppdrag har en egen tidsramme og et budsjett.
I EU nøyer man seg ikke lenger med å sette klimamål, nå skal det også lages planer, lover og pålegg for hvordan målene skal nås. I sommer lanserte EU sin ambisiøse klimaplan, «Fit for 55», som gjør nettopp dette. Men i Norge henger regjeringen etter. Fortsatt ligger EUs forrige energimarkedspakke i departementet og har ikke engang funnet veien til Stortinget, langt mindre er den konkretisert slik EU nå gjør.
Vi setter også mål, svarte Erna Solberg i duell med Jonas Gahr Støre forrige uke. Det hun sikter til er at regjeringen har satt mål om kutt i utslipp. Men det holder ikke å vise til utslippsmål, det gjør etter hvert alle partiene.
Norske bedrifter er veldig fremoverlente. De vil ikke bli detaljstyrt, men stadig flere etterlyser politisk ledelse, tydelige forventninger og mer forutsigbarhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.