Fiskeflåten er i dag underlagt samme CO₂-avgift som veitrafikken, og hvis den økes til 2000 kroner tonnet, slik planene er, vil drivstoffprisen dobles innen 2030. For å dempe belastningen på fiskerinæringen er det laget en kompensasjonsordning. Problemet med den er at fiskerne får utbetalt støtte selv om de har fylt avgiftsfritt drivstoff i Danmark eller andre naboland. Kompensasjonen skal etter planen trappes ned og fjernes i 2025.

Svein Thompson
Svein Thompson

For det første vil økt CO₂-avgift på drivstoffet føre til økte kostnader for fiskerne, og dermed mindre fisket fisk. Fiskerne og fiskerederne er profittmaksimerende aktører, og de vil ikke bruke ekstra drivstoff på en tur de ikke tror lønner seg.

Mindre lønnsomt fiskeråstoff vil dermed gå tapt.

Tønnes Thompson
Tønnes Thompson

For det andre vil særnorske avgifter gi høyere klimagassutslipp fordi fiskerne tilpasser seg og reiser utenlands for å fylle drivstoff. Når det først fylles drivstoff, vil det etter hvert også bli naturlig å levere fisken, kjøpe proviant og foreta reparasjoner i utlandet.

Dette er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk: Kort sagt det motsatte av hva den nye regjeringen har satt seg som mål.

Fiskeflåten hadde i 2020 et klimagassutslipp på knappe 900 tusen tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge SSB, som er cirka to prosent av de samlede norske utslipp. Etter å ha falt gradvis frem til 2013, har utslippet vist en oppadgående trend. SSBs CO₂-statistikk overdriver etter vår vurdering hvor fort utslippene har steget, men også tre andre målemetoder viser en oppgang i klimagassutslippene i de siste fire årene.

I et klimaperspektiv er villfanget fisk i en særklasse som proteinkilde

Klimagassutslipp fra fiskeflåten er spesiell sammenlignet med andre utslipp fra mobile kilder: Den produserer et produkt som har et veldig lavt klimagassutslipp. Du kan spise 25 torskemiddager for hver biff, og makrell og sild har enda lavere klimagassutslipp per kilo.

I et klimaperspektiv er villfanget fisk i en særklasse som proteinkilde, hvis vi ser bort fra protein fra planter. I tillegg er det sunt. Derfor bør man velge klimatiltak som i minst mulig grad reduserer fisket mengde innenfor en bærekraftig bestandsregulering.

I en ny rapport («Klimaveikart for fiskeflåten», Stakeholder 2021) foreslår vi en alternativ løsning: Fjern CO₂-avgiften og innfør et innblandingspåbud for avansert biodrivstoff tilsvarende kostnadene for den til enhver tid vedtatte CO₂-avgiften.

For å redusere faren for lekkasje, altså fylling av drivstoff utenfor norsk avgiftsområde, må det opprettholdes en tilstrekkelig stor og varig inntektskompensasjonsordning, der det er et krav at drivstoffet er fylt i Norge.

Det vil både gi et prissignal som stimulerer til energiøkonomisering og en direkte klimaeffekt for hver liter drivstoff som skiftes ut.

Inntektskompensasjonen er også viktig for at det skal lønne seg å fiske den forvaltningsmessige bærekraftig mengden fisk. Hvis fisk erstattes av kjøtt, vil det gi en betydelig økning i klimagassutslipp.

Vi har regnet på effekten av å øke innblandingen til 35 prosent i 2030, som tilsvarer en CO₂-avgift på 2000 kroner tonnet og prisforskjell på fossilt drivstoff og HVO (et avansert biodrivstoff) fra september i år. Fordi biodrivstoff er dyrere enn fossilt drivstoff, vil dette både ha en direkte klimaeffekt på 35 prosent i 2030 og en priseffekt som på lang sikt vil stimulere til en mer energieffektiv fiskeflåte.

Et slikt prissignal gjennom kostbart, bærekraftig drivstoff vil også stimulere til en raskere innfasing av nullutslippsteknologier, når de blir aktuelle for de ulike fartøyklasser.

Hvis Europakommisjonens analyser om potensialet for bærekraftig biodrivstoff er riktige, vil den norske fiskeflåten gradvis få god tilgang på avansert bærekraftig drivstoff. Det gir en mer bærekraftig og konkurransedyktig norsk fiskerinæring, som bidrar både til reduserte utslipp og klimavennlig mat.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.