Når man gjør en samfunnsøkonomisk analyse, vurderer man kostnader og nytte ved et prosjekt. Nytten ved klimatiltak er at det bidrar til å begrense klimaendringene. Prisen på klimagassutslipp er verdien av denne nytten.
Enkelt sagt: Dersom denne prisen er lav, er nytten relativt lav. Dersom prisen er høy, er nytten høy.
En samfunnsøkonomisk analyse er ingen beslutningsregel, men et grunnlag for å ta beslutninger.
Sverige oppjusterte nylig prisen på klimagassutslipp i transportsektoren kraftig. Før var prisen 1140 svenske kroner per tonn med klimagasser. Fra april neste år blir prisen 7000 svenske kroner per tonn.
I Norge finnes det ingen generell anbefaling for priser på klimagassutslipp for investeringer, men Statens vegvesen opererer med 945 kroner for klimagassutslipp i 2030.
Europakommisjonen har pekt på karbonfangst og -lagring som et av syv innsatsområder for klimaet. Det er for øyeblikket to karbonfangstprosjekter i Norge som er aktuelle for å få statlige midler til investering og drift i en begrenset periode. Det ene er energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud i Oslo, og det andre er sementproduksjonen hos Norcem i Brevik i Telemark.
Konsulentselskapene Oslo Economics og Atkins vurderte karbonfangstprosjektene i 2016 og konkluderte med at prosjektene ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men i analysen den gang var verdsettingen av klimaløsninger lav. Prisen de brukte i analysen på klimagassutslipp i 2030 var faktisk lavere enn CO2-avgiften er i dag.
Siden karbonfangst og -lagring ikke er i kategorien «billige klimatiltak», viste regnestykket at kostnadene var høyere enn nytten.
Fangstanleggene er ventet å være i drift i flere tiår. Det er et langt tidsperspektiv. Hva prisen på klimagassutslipp i EUs kvotemarked kommer til å være de neste tiårene, vet ingen. Prisen blir høyere jo mer ambisiøst klimamålet er. Kommer Norges, EUs og andre lands klimapolitikk til å nærme seg det ambisiøse målet i Parisavtalen?
Slik status er nå, er verden milevis unna.
På tross av konklusjonen om manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet valgte regjeringen å gå videre med karbonfangstprosjektene. Dersom det var en samfunnsøkonomisk vurdering som lå bak, kan det tyde på at regjeringen mener at prisen på klimagassutslipp bør bli høyere i slike analyser.
Planen er at Stortinget skal ta en eventuell investeringsbeslutning om karbonfangstprosjektet neste høst. Nylig bestilte Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet en ny utredning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i de planlagte klimaprosjektene. Hvilke priser på klimagassutslipp man velger i utredningen, vil trolig være avgjørende for om prosjektene kommer ut som samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.
Med svenske priser på klimagassutslipp i transportsektoren vil karbonfangstprosjektene sannsynligvis bli lønnsomme.
Det store spørsmålet er om det i denne utredningen kommer til å brukes CO2-priser som er i tråd med Paris-målene. Akkurat nå er det mest realistiske at vi ikke når Paris-målet. Men dersom vi velger å se bort fra Paris-målet for prosjekter som har en tidshorisont helt frem til 2050, kan man spørre seg om man faktisk har tenkt å nå målet.
Innlegget er basert på en artikkel i siste nummer av Stat & Styring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.