I en tid med voldsom vektlegging av «faktasjekk» og «forskningsbasert» skal selv statsautoriserte svar detroniseres. Biodrivstoff er ett av dem (jf. innlegg i DN 12. desember fra Bjart Holtsmark og fra Bjørn Eidem i DN 20. desember).
Mellom klimaet og skogen ligger en ekte elskov i karbonfangst og lagring. Skogen er den store fotosyntesemakinen, ved siden av mer intensiv dyrking av mat og fiber. Den vesentlige forskjellen mellom skog og øvrig landbruk er at skogen har stående et flerårig lager av karbon i biomasse. Det betyr at hvis skog gjenvinner sitt karbonlager etter hugst, så skjer det mange år senere.
Den høye prisen på juletrær kan minne oss om de fire årene oppkomlingen ikke er større enn en ettårig maisplante.
Treets voksetid – hos oss fra 50 til 150 år – er viktig. I denne tiden ligger resten av karbonet i atmosfæren og varmer kloden. Sett nå at en skog som ikke høstes er moden, i den forstand at den netto ikke legger på seg. Hvis den alternativt hugges for forbrenning regelmessig, slik at tærne i gjennomsnitt er halvparten så tunge, så legger vi mennesker halvparten av skogskarbonet ut i atmosfæren. Permanent!
Det er ille, men det blir verre. Ved, halm, pellets og tørket møkk er i utgangspunktet lite karboneffektivt: Du får mindre varmeeffekt – kilowattimer – per gram karbonutslipp fra ved enn fra olje og gass.
Det er altså en lavere klimaeffekt per kilowatt i oljefyren din enn i den mest moderne vedovnen.
Enda verre blir det hvis vi ikke fyrer lokalt med ved og kvist, men lager biodrivstoff. Brennevinsproduksjon kan illustrere: Prosessen koster i seg selv energi og penger. Vi får en energi – og miljø krevende foredlingsprosess i store anlegg, lastebiler nedover vassdragene, og forferdelig dyre ingeniører. Merbelastningen på klimaet – relativt til petroleum – er stor. Satsingen feiler klimamessig og er derfor hasardiøs både politisk og forretningsmessig.
Feilslutningen, inkludert i klimapanelet (som bare oppsummerer det andre publiserer), er at du må brenne skogen for å få den til å fange og lagre karbon. Det er naturligvis feil.
Hugst? Ja. Brenning? Nei.
Hvis en skog ikke får stå urørt, men skjøttes og hugges, vil den ofte fange mer karbon, men ikke lagre mer. Fangstgevinsten kan kombineres med et voksende karbonlager hvis vi bruker skogen i varige produkter, som limtrebjelker, isolasjon, fine hus og skoler.
Andre viktig fakta ved skogen er først at den krever veldig lite. Selv med dagens skjøtsel og høsting legger norsk skog på seg omtrent 25 millioner tonn CO2 årlig. Det kompenserer for nesten halvparten av våre utslipp.
Altså hvert år så mye som 25 vellykkede månelandingsanlegg på Mongstad ville gjort, helt gratis, og helt trygt.
Det andre er at skog er trivsel, matauk, biodiversitet og mental helse, selv under skånsom drift og fine tømmerleveranser.
Det tredje er at vi skal bli flinkere til å skjøtte skogen slik at vi får mer av alt dette ut av den, også med et økende karbonlager i skogbunnen. Potensialet er stort.
Verden trenger i dette århundre veldig mange skoler og hus, og mye skog. Veldig lite av denne skogen skal brennes. Helt sikkert.
Er det feil å si at FNs klimapanel tar feil? Nei, bare slik er klimapanelet brukelig, og brukelig er det.
Vi skal også ha industriell karbonfangst og lagring, men ikke å verdsette lagringen i skogen og skogens produkter er feil. Veldig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.