«Netto null» har lenge vært et buzzord, og det toppet seg nå i Glasgow. I slutterklæringen fra klimatoppmøtet ble det slått fast at det er nødvendig å kutte CO₂-utslippene med 45 prosent til 2030 og komme til netto null rundt 2050. I tillegg kreves «dype reduksjoner i andre klimagasser» enn CO₂.

For at disse målene skal nås, må næringslivet levere grønne løsninger i et enormt omfang, så fort som overhodet mulig – med null utslipp som siktemål.

Ved siden av de formelle klimaforhandlingene, lanserte næringslivet en lang rekke initiativ og koalisjoner, og blant disse var Glasgow Financial Alliance for Net Zero, ledet an av FN-utsending Mark Carney – opphavsmannen til begrepsapparatet rundt økonomisk klimarisiko.

Alliansen består av over 450 organisasjoner fra finanssektoren som lover at deres egne selskaper, utlån og investeringer skal skje i tråd med et mål om netto null utslipp.

Her hjemme har den nye regjeringen planer om at Oljefondets investeringer skal skje under lignende forutsetninger.

Anne Karin Sæther
Anne Karin Sæther

Alle disse initiativene setter en ny standard for næringslivet verden over.

Netto null-begrepet kan imidlertid bidra til å tåkelegge: Mange land og bedrifter som lover netto null har et langt tidsperspektiv, og det er som regel uklart hvordan de skal kompensere for utslipp i fremtiden.

Netto null har ingen klar og omforent definisjon, men ideen er at totalen må være null utslipp. Hvis det skal slippes ut noe som helst av klimagasser, må­ i utgangspunktet naturen eller teknologien fjerne en like stor mengde klimagasser. Risikoen er imidlertid stor for at kompenserende tiltak av ulik kvalitet vil bli tatt i bruk.

I Glasgow ble det for eksempel bestemt at man fortsatt skal kunne få bruke gamle klimakvoter, kjent som CDM-kvoter, en form for internasjonale klimakvoter av tvilsom verdi. Flere av disse kvotene har ikke bidratt til faktiske klimakutt, men i tiden fremover vil bedrifter sannsynligvis kjøpe dem likevel, og bruke dem for å si at de blir en netto nullbedrift.

… å fortsette omtrent som før, men kjøpe kompensasjon gjennom opptak av CO₂ i skog, kan kalles grønnvasking

Grønnvasking handler om at man gir inntrykk av å jobbe for grønn omstilling uten å gjøre det, eller at man overdriver effekten av det man skal gjøre. Etter hvert som presset på næringslivet øker, vil vi nok se en inflasjon i begreper som netto null og klimanøytral, og da er det god grunn til å være på vakt.

Hvis et selskap har som plan å fortsette omtrent som før, men etter hvert kjøpe en kompensasjon gjennom opptak av CO₂ i skog, kan det kalles grønnvasking. Trær kan som kjent fort brenne opp, særlig nå som tørke, ekstremvarme og skogbranner blir stadig vanligere.

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å støtte skogvern, men det kan ikke være selskapets eneste klimaplan.

Det viktigste er de konkrete tiltakene et selskap kan ta ansvar for selv. Et netto null-mål bør omfatte planer for konkrete kutt både i egne direkte utslipp og innkjøp av energi, og utslipp hos leverandører og kunder.

Hvis et selskap jobber aktivt på alle disse områdene, vil det også være lettere å kommunisere godt rundt klimaarbeidet sitt.

Å vise til hva du faktisk gjør er bedre enn å smykke seg med diffuse begrep som «klimanøytral» og «karbonnøytral». Og hvis du skal bidra til de kuttene som trengs, er det de kuttene du tar på kort sikt, som er viktigst nå.

Der netto null-målet kan bli uforpliktende på kort sikt, er det et annet mål fra Glasgow som er mer offensivt: Slutterklæringen fra Glasgow gjør for første gang 1,5 grader, og ikke to grader, til det viktigste temperaturmålet i de internasjonale klimaforhandlingene.

Det krever en kraftig opptrapping på kort sikt.

Selv om alle løftene fra Glasgow skulle bli gjennomført, er vi imidlertid langt over 1,5 graders oppvarming. Heldigvis ble det vedtatt av de nasjonale bidragene skal trappes opp allerede neste år, i 2022 – i stedet for i 2025, som først planlagt.

Både netto null-målet og 1,5 gradersmålet legger et solid press på næringslivet. Klimakravene kommer til å bli tøffere og tøffere, og den grønne omstillingen skal gjennomføres.

Hvis verden skal reddes fra de verste klimaendringene, er det bare omfattende, konkrete klimatiltak som gjelder. Det siste vi trenger nå, er hule løfter og grønn innpakning av brune virksomheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.