Viser det seg at de økonomiske aktivitetene man driver med ikke er bærekraftige, risikerer man å havne bakpå og sette egen bedrifts fremtid på spill. Det er den brutale realiteten for norsk næringsliv om kort tid, når nye regler trolig vil tre i kraft.

Helene Raa Bamrud
Helene Raa Bamrud

Bærekraft som begrep har preget næringslivet i en årrekke. Vi har tilsynelatende vært eksperter på FNs bærekraftsmål, vært på webinarer om sirkulærøkonomi og tilpasset deler av årsrapportene til å vise omverden at vi er bærekraftige.

Vi har fylt begrepet bærekraft med en del ulike og ofte litt diffuse fortellinger, men nå er vi inne i et år hvor konsekvensene av ikke å være bærekraftig vil bli tydelige.

Vi ser et tydelig trendskifte fra det diffuse til det konkrete, fra selvvalgt rapportering til krav om ekstern gjennomgang av selskapers bærekraftsinformasjon. Fra å være et trivielt moteord, til å bli et absolutt krav.

I EU snakker de om netto nullutslipp-samfunn i 2050. I Norge snakker vi om lavkarbonsamfunnet i 2050. EU har utviklet konkrete krav knyttet til bærekraftige aktiviteter for å unngå grønnvasking. Disse omtales som taksonomien. Kravene blir trolig del av norsk lovgivning i løpet av 2022.

Den regnbuefargede tusjen som har preget kommunikasjonen i en del norske virksomheter de siste årene, erstattes nå av håndfaste krav. Kravene får negative følger om man ikke oppfyller.

Tusjen har ofte vært av den trivielle sorten, hvor de gode, bærekraftige historiene fortelles.

Nå som EU-taksonomien også gjør sitt inntog i Norge, og over 100 norske bedrifter må rapportere om bærekraft på en helt ny måte fra og med årsrapporten for 2022, er det de første, tallmessige vurderingene av selskapers klima, natur og sosiale avtrykk som skal offentliggjøres. Året etter skal de rapporteres på et enda mer detaljert nivå.

Hele verden vil etter hvert få vite om dine økonomiske aktiviteter bidrar til det grønne skiftet, eller ei. Dersom de bidrar lite, eller du mangler overgangsplaner, kan tilgangen på kapital brått bli vanskeliggjort.

Det samme gjelder kundene dine, evnen din til å tiltrekke seg de beste talentene og attraktiviteten din overfor investorer.

Ute i samfunnet merker vi at det er en erkjennelse av at måten vi har drevet verdiskaping på de siste 70 årene, ikke kan fortsette. Vi har begynt å bry oss om andre ting nå, enn hva vi gjorde før. Bærekraft og grønn omstilling er ikke en del av agendaen lengre – det er agendaen. Offentlige og private virksomheter har forstått at det å etterleve EU-taksonomiens krav og føringer, er helt sentral for å kunne drive virksomheten videre.

Men det virker også som mange ikke vet helt hvordan de skal navigere i EUs nye veikart.

Hvor begynner vi? Hva er innenfor taksonomien, hva er utenfor, hva er «grønn» virksomhet? Hvordan står vår strategi seg i møte med det grønne skiftet? Hvilke risikoer er vi eksponert for, og hvilke muligheter gir det oss?

Kort oppsummert dreier det seg om hvor stor andel av bedriftenes eiendeler, kostnader og inntekter som bidrar til det grønne skiftet. Resultatet blir et karakterkort hvor hele verden etter hvert får innsyn. Har du en underleverandør som ikke etterlever nye krav, vil det gjøre karakterkortet dårligere.

I år er det snakk om de 100 største selskapene i Norge. Om to-tre år er det 1000 selskaper som må vise frem hvordan de bidrar til den omstillingen som nå er helt nødvendig.

Så gjenstår det å se hvilke selskaper som møter dette på den rette måten, hvilke som står overfor betydelig omstilling og i verste fall vil forsvinne.

Vekk med kakepynt og sminkebørste. Nå er det alvor.

Den regnbuefargede tusjen som har preget kommunikasjonen i en del norske virksomheter, erstattes av håndfaste krav

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.