I Magasinet 30. november forteller Ingrid Røise Kielland at norsk landbruk satser på den lite klimavennlige ammekua. Den har større klimaavtrykk enn kombinasjonskua, som produserer både biff og melk.

Regjeringens premisser for landbrukspolitikken står å lese i Stortingsmelding 11: «Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon». Meldingen hindrer retning på landbrukspolitikken når de store klimaspørsmålene skal løses.

Kiellands spørsmål om hvorfor ammekyr må beite på arealer som kunne vært brukt til korn og grønnsaksdyrking, kan tjene som illustrasjon. I meldingen heter det at regjeringen ønsker «en effektiv næring som leverer det forbrukerne etterspør og som tar inn over seg et stadig mer krevende internasjonalt marked». Forbrukerne etterspør kjøtt fra spesialiserte kjøttferaser fordi de tror kvaliteten på dette kjøttet er best. Det er bare Østlandet og Jæren som har tilnærmet de samme produksjonsvilkårene som et internasjonalt marked.

Resultatet av landbrukspolitikken er dermed gitt.

Reduksjon av innenlands kjøttproduksjon uten at matvanene endres vil medføre mer kjøttimport og et enda større klimaavtrykk. Hvis innenlands matproduksjon skal være et premiss og miljø et mål, må drøvtyggerne spise gress et sted der det ikke kan dyrkes korn og grønnsaker. Prisen på kjøtt må økes, og importen fortolles tilsvarende. Dette vil være en landbrukspolitikk som styres av annet enn bøndenes tilbud og forbrukernes etterspørsel.

Hvem vil stemme for det?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.