I noen markeder er virksom konkurranse særlig viktig for grønn omstilling:

  • Hvis konkurrenter innen godstransport på tog inngår ulovlige samarbeid, slik vi har sett eksempler på i EU, blir tog dyrere, dårligere og mindre konkurransedyktig enn mer forurensende alternativer.
  • Et annet eksempel er markedet for hurtiglading av elbiler. Hvis det blir dyrt og vanskelig å lade elbiler, blir biler med forbrenningsmotor relativt mer fristende. Hurtiglading er derfor et marked Konkurransetilsynet følger ekstra godt med på.

Også i mer forurensende næringer kan konkurransepolitikken bidra. Hvis kvote- og avgiftspolitikk sørger for at utslipp koster, gir konkurranse bedrifter insentiver til å kutte utslipp. På kort sikt gjennom å velge mindre forurensende løsninger som allerede finnes, og på lengre sikt gjennom å utvikle produkter og teknologi som forurenser mindre.

Rebekka Søvik
Rebekka Søvik

I fjor sommer kom EU-kommisjonen med en slående illustrasjon på hvordan konkurransemyndigheter kan gripe inn for å sikre grønn innovasjon og omstilling.

  • Volkswagen, BMW og Daimler samarbeidet i utgangspunktet om teknologi for rensing av NOx-gasser fra dieseleksos i personbiler. Slike samarbeid kan være bra for bærekraft, hvis de fører til mer og bedre teknologiutvikling enn bedriftene ville gjort hver for seg. Konkurransemyndigheter er derfor opptatt av ikke å skremme bedrifter fra å inngå i reelt effektivitetsfremmende samarbeid.

I dette tilfellet utviklet imidlertid samarbeidet seg til det motsatte: De tre bilprodusentene ble enige om at ingen av dem skulle utvikle mer effektiv rensing enn minimumskravene i regelverket tilsa. Samarbeidet hadde altså utviklet seg til et antibærekraftkartell.

Magnus Friis Reitan
Magnus Friis Reitan

EU-kommisjonen ila kartellmedlemmene nærmere 900 millioner euro i bøter for det ulovlige samarbeidet.

Hvis kunder bryr seg om klimaavtrykket fra produktene de kjøper, kan konkurranse tvinge bedriftene til å kappes om å utvikle stadig grønnere produkter.

  • I 2017 slo det franske konkurransetilsynet ned på et kartell blant produsenter av linoleumsgulvbelegg. Kartellmedlemmene hadde blant annet avtalt å ikke markedsføre de ulike miljøkonsekvensene av produktene sine, noe som i neste omgang fjernet insentivene til å utvikle mer miljøvennlige gulvbelegg.
  • Norske Tomra fikk overtredelsesgebyr på 2000-tallet for å ha stengt ute mindre produsenter av panteautomater. EU-kommisjonen bekymret seg for at pantere dermed kunne gå glipp av mer innovative panteløsninger. Det er et eksempel på at konkurransemyndighetene må være på ballen når dominerende bedrifter stenger ute utfordrere i særlig viktige næringer.
  • Hydro opplever nå at EU-kommisjonen undersøker Hydros planlagte oppkjøp av konkurrenten Alumetal, fordi «konkurransedyktige, grønne aluminiumsprodukt er avgjørende for å nå våre klimamål», ifølge Kommisjonen. Der er problemstillingen altså hvorvidt konkurransen begrenses av at bedrifter slår seg sammen.

Hvis konkurransepolitikken skal bidra til grønn omstilling, må konkurransemyndighetene være bevisste på hvilke næringer som er særlig viktige for grønn omstilling. Vi må også behandle bærekraft som en konkurranseparameter som skal beskyttes.

Vi må prioritere saker hvor konkurranse vil bidra til å nå bærekraftmål.

De tre bilprodusentene ble enige om at ingen av dem skulle utvikle mer effektiv rensing enn minimumskravene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.