Næringsorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og enkelte politikere står i kø i NRKs debattsendinger for å fortelle om negative konsekvenser for distrikter, arbeidsplasser og folk flest. Intensjonen deres er å ivareta medlemmenes eller velgernes interesser. Men de gjør dem en bjørnetjeneste.

Marius Holm
Marius Holm

Regjeringens plan om gradvis økning av CO2-avgiften fra 590 til 2000 kroner per tonn CO2 frem mot 2030 gir håp om at Norge kan nå våre klimamål og samtidig omstille norsk økonomi. Økt CO2-avgift er riktig medisin for oss alle, selv om den kan smake vondt.

  • For det første er det ikke et alternativ å fortsette som før.

Vi må redusere utslipp for å stanse klimakrisen, og vi må omstille vår økonomi for å sikre velferd og arbeidsplasser over tid. Ikke bare må vi gradvis erstatte olje og gass med andre næringer, men vi må omstille alle næringer fra grått til grønt for å sikre konkurransekraft. Mer energieffektiv, ressurseffektiv og utslippsfri. Det er oppskriften på redusert miljøbelastning, men også oppskriften på økt produktivitet, på å få mer ut av mindre. Dette er en forutsetning for fremtidig velferd.

Bjørn K. Haugland
Bjørn K. Haugland
  • For det andre er CO2-avgift treffsikkert.

Når utslipp får en pris, påvirkes alle beslutninger. Det blir ingen steder å gjemme seg. Det blir ingen komfortsone, der man kan fortsette som før. For en diesellastebil som anskaffes i 2022, vil avgiften utgjøre en årlig kostnad på rundt 40.000 kroner, som øker mot 100.000 kroner i 2030. Siden penger spart er penger tjent, vil rasjonelle næringsdrivende se at de 100.000 kronene dekker renter og avskrivninger på en dyrere elektrisk lastebil.

Slike regnestykker vil alle næringsdrivende gjøre. Og etter hvert som de grønne, elektriske verdikjedene modnes og vokser, faller kostnaden og stadig flere beslutninger vippes i riktig retning.

Jens Ulltveit-Moe
Jens Ulltveit-Moe
  • For det tredje er CO2-avgift kostnadseffektivt.

Omstilling er dyrt og krevende. Vi må derfor lete etter den billigste veien til null utslipp for å ikke tære på velferden. Og økt pris på CO2-utslipp er det mest effektive virkemiddelet. Mange bedrifter og familier vil se større drivstoffregninger. De fleste nordmenn er bilister. Men vi er også skattebetalere, arbeidstagere som arbeidsgivere. En høy og effektiv CO2-avgift tjener oss alle, fordi alternativet til avgiften ikke er å fortsette som før, men å bruke andre virkemidler.

På noen områder, slik som introduksjonen av elektriske ferger og hurtigbåter, kan myndighetskrav i anbud, omsetningskrav eller forbud fungere godt. Men i stort vil alternativet til pisk være gulrot, i all hovedsak subsidier.

Subsidier omtales ofte som «gratis penger», men de skal betales av noen, nemlig oss alle, både næringslivet og vanlige folk, enten vi kaller oss bilister, forbrukere eller skattebetalere. Subsidier er mindre kostnadseffektivt enn avgift, fordi finansiering av tiltak over skatteseddelen gir betydelige tap, fordi subsidier er mindre treffsikre, og fordi bedrifter bruker energien sin på å søke penger fremfor kostnadsreduksjoner.

Ja, det er også noen problemer med økt CO2-avgift. Flytilbudet i distriktene kan bli redusert. Familier med dieselbil får lavere kjøpekraft. I noen distrikter er overgang til elektrisk transport hemmet av tynt ladenettverk. For mange småbedrifter vil kostnad og risiko ved ny teknologi være for høy.

Felles for alle disse problemene er at de kan løses. Å la utslipp forbli billig for noen, er imidlertid den dårligste løsningen.

  • Vil vi opprettholde Widerøes tilbud, er det bedre å subsidiere selve transporten enn å gi dem billig fossilt drivstoff.
  • Vil vi lette overgangen for småbedrifter, er det bedre å gi investeringsstøtte til ny teknologi enn billig diesel.
  • Inntektene staten får av avgiften, kan finansiere ladeinfrastruktur eller holde fergeprisene lave i distriktene.
  • Inntektene kan finansiere «klimabelønning» eller redusert skatt til lavinntektsfamilier, slik at vanlige folk går i pluss økonomisk.

Det er dette vi bør diskutere, hvordan vi samtidig letter omstillingen for sårbare næringer, distrikter og familier i hele landet, mens vi slår ring om CO2-avgiften. Den gir oss nemlig grønn konkurransekraft på den billigste måten, for oss alle.

Økt CO2-avgift gir omstilling og grønn konkurransekraft, og sparer oss alle for penger. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.