NTNU-professor Anders Skonhoft mener i DN 23. mai at det er en uviss klimaeffekt av norsk vindkraft. Skonhoft fremhever det europeiske kvotesystemet (EU ETS), som omfatter utslipp fra europeisk kraft, industri og luftfart, som hovedgrunnen til at han kommer til den konklusjonen.

Problemet er at professoren har flere graverende faktafeil om EU ETS i sin kommentar.

Skonhoft fremviser manglende kunnskap om hva kvotetaket i EU ETS er, og mener «Utslipp(et) kan kun reduseres hvis kvotetaket reduseres» og at årlig eksport av norsk vindkraft vil redusere kvotetaket.

Dette stemmer ikke.

Det er kvotetaket som bestemmer hvor mange kvoter som er tilgjengelig og er en øvre grense for hvor mye som kan slippes ut i EU ETS. Hvert år kommer kvoter til markedet enten gjennom friallokering eller gjennom auksjoner. Dersom utslippene er mindre enn det som er delt ut, kan disse spares og brukes senere. Kvotetaket minskes litt hvert år. Frem til 2020 reduseres kvotetaket med 38,2 millioner tonn per år, og fra 2021 øker takten til 48,2 millioner årlig for å nå EUs 2030 utslippsmål på 40 prosent.

Utslippsreduksjoner i kraft- og industrisektoren kan skje og skjer, men vil ikke redusere kvotetaket. Kvotetaket vil kun senkes dersom europeiske politikere velger å gå for et mer ambisiøst utslippsmål.

Ellers forhandles ikke rammeverket for EU ETS for perioden 2021–2030 nå. Forhandlingene ble påbegynt i 2015 og sluttført etter mye tautrekking i november 2017. I april 2018 trådte det reviderte kvotedirektivet i kraft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.