Onsdag kveld samlet den norske kommunikasjonsbransjen seg for å kåre «Årets Byrå» i Gamle Logen i Oslo. Det ble en festkveld, med underholdning og kåringer. Men en kveld for å feire likestilling, ble det ikke.

Kjønnsbalansen i ledelsen blant de nominerte byråene, er nemlig ikke noe å sprette champagnen for.

En stikkprøve viser at kvinnelige toppledere er høyst underrepresentert i de norske reklame-, pr- og mediebyråene. Av 37 nominerte byråer, har kun ti av dem kvinnelige toppledere.

Skaperen av podkasten Spinnesiden, Kaja Gilje Sekse.
Skaperen av podkasten Spinnesiden, Kaja Gilje Sekse. (Foto: Privat)

Det er et stort paradoks. Dette er nemlig byråer som lever av – og finner prestisje i – å levere kreative og innovative tjenester, men som selv altså har organisasjonsstrukturer med gjenklang i Mad Men.

Og det til tross for at det finnes en tydelig og signifikant korrelasjon mellom mangfold i ledelse, lønnsomhet og innovasjonsevne.

MSCI World Index rapporterer nemlig om langt høyere avkastning i selskaper med én eller flere kvinner i ledelsen eller i styret, sammenlignet med selskapene som ikke har det. Boston Consulting Group har funnet at ledergrupper som består av minst 20 prosent kvinner, opplever betydelig høyere inntjening og økt lønnsomhet. I tillegg har selskaper med mangfold for øvrig i ledelsen 19 prosent høyere innovasjonsbasert inntjening enn selskaper som mangler mangfold.

Med andre ord; byråene som tar likestilling og mangfold på alvor vil få et konkurransefortrinn, især i organisasjoner hvor innovasjon og nytenkning er en forutsetning.

Hvorfor er da bransjen som elsker å smykke seg med endringskompetanse så trege til å endre seg?

Mangel på kvinnelige toppledere skyldes i hvert fall ikke kvinnene selv. Til tross for at toppledelsen er mannstung, består byråbransjen av flinke kvinner i alle ledd. Likevel ser det ut til at lederne i reklame- og kommunikasjonsbyråene mer eller mindre bevisst velger menn.

En organisasjon som skal levere originale løsninger og utøve samfunnsforståelse, er avhengig av ulike perspektiver, erfaringer og referansepunkter. Det har flere store selskaper begynt å innse, deriblant DNB, som har innført god kjønnsbalanse i ledelsen som et samarbeidskriterium for advokatfirma. En konsekvens av dette kravet ble at DNB avsluttet et samarbeid med et firma som kun hadde mannlige partnere, tross deres gode rådgivning.

Equinor går i samme retning. De varslet tidligere i år om strengere minimumskrav til kjønnsbalansen i advokatfirmaenes partnerskap, i tillegg til antall dyktige kvinner på teamene.

DNB og Equinor legger ansvaret over på leverandørene, som dermed blir tvunget til å ta mangfold på alvor.

Mitt forutanelse er at det samme vil skje med medie- og kommunikasjonsbransjen. Mitt råd til norske kommunikasjonsledere er derfor å aktivt gå for bedre kjønnsbalanse i ledelse, før det er for sent. Min hypotese er at det kun er viljen det står på.

Konsekvensen av at hvite menn velger hvite menn til toppjobber, er kompetanseinnavl, og organisasjoner med smale rammer for kreativitet. Det vil neppe morgendagens kommunikasjonskunder betale for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.