DNs korstog i dagligvaremarkedet

lederplass 15. oktober trekker DN på nytt sverdet mot ulikheter i innkjøpspriser mellom dagligvarekjedene. Denne gangen rettes det mot undertegnede og en rekke ikke-navngitte økonomer.

For å gjøre det klart: Jeg er ikke tilhenger eller forsvarer av systematiske forskjeller i innkjøpspriser. Selvfølgelig, hvis disse blir tilstrekkelig store, kan enkeltkjeder fratas konkurransemuligheter – og taperne vil være forbrukerne. Men det er ikke bare å forby det man ikke liker. Resultatet av et forbud mot forskjeller blir fort at prisene vil øke – altså like høye priser for alle.

At alle skal få de samme lave priser, er utopi.

Dette synet har ikke bare støtte fra departementets ekspertgruppe (av økonomer) som leverte sin rapport 17. januar, men fikk også tilslutning av regjeringen i stortingsmeldingen om konkurransen i dagligvaremarkedet i juni (Meld. St. 27 (2019–2020).

Jeg føler meg i godt selskap på kjepphesten DNs leder plasserer meg på.

Det er likevel ingen tvil om at det er konkurranseutfordringer i norsk dagligvare. Identiske priser, profitt på kjedeleddet, overetablering av butikker og ulikheter i innkjøpspriser, utgjør alle forskjellige symptomer på dette. Men kilden til problemene ligger i markedets struktur, som ikke kan repareres ved lettvinte forbud eller å henge ansvar på enkeltaktører etter konkurranseloven. Debatten bør heller dreie seg om strukturelle grep som er nødvendige.

DNs korstog mot prisforskjeller og argumenter for en regulering blir i så måte mindre interessant.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.