Er dagens regler om konkurskarantene et effektivt virkemiddel mot konkursgjengangere? Svaret er åpenbart nei, men Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i konkurskarantenereglene gir håp om endring.
Etter konkursloven § 142 kan retten etter eget tiltak, eller etter forslag fra bostyrer, ilegge en konkursskyldner konkurskarantene. Dette innebærer at konkursskyldner i et tidsrom av to år regnet fra konkursåpningen, ikke kan stifte aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak eller påta seg nye verv som medlem i styret eller som daglig leder i et slikt selskap.
Konkurskarantenen kan også innebære at skyldneren for toårsperiode fjernes fra allerede eksisterende verv.
Dersom en person ilegges konkurskarantene, skal vedkommende registreres i konkursregisteret. En viktig del av konkursregisterets funksjon er å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet ved å gi opplysninger om hvem som er ilagt konkurskarantene. For å motta opplysninger fra registeret, må fødselsnummeret til vedkommende man ønsker informasjon om oppgis. Ettersom fødselsnummer i utgangspunktet ikke er offentlig tilgjengelig, er terskelen høy for å hente ut slik informasjon.
Resultatet er ofte at seriøse aktører ikke henter ut informasjon om sentrale personer i et selskap de er i ferd med å inngå en viktig avtale med.
Den høye terskelen gjør det også enklere for personer ilagt konkurskarantene å «gå under radaren» og fortsette sin samfunnsskadelige virksomhet gjennom såkalt stråmannsaktivitet. Stråmannsaktivitet innebærer typisk at den som formelt er registrert som styreleder/daglig leder i selskapet ikke reelt sett leder selskapet. Derimot ledes selskapet reelt av en konkursgjenganger med aktiv konkurskarantene og vedkommende opptrer på vegne av selskapet i for eksempel kundemøter, forhandlinger og lignende.
Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i konkurskarantenereglene, og sommerens innkomne høringssvar, tyder nå på at det vil bli vanskeligere å bedrive slik stråmannsaktivitet.
I departementets forslag foreslås det å gjøre opplysninger om konkurskarantener lettere tilgjengelig. Forslaget innebærer at det ikke lenger skal stilles som vilkår at man må oppgi fødselsnummeret til den man ønsker informasjon om for at Konkursregisteret skal utlevere opplysninger.
Derimot foreslår departementet at en av følgende løsninger skal innføres:
- Det lages en helt åpen søkefunksjon på nettsidene til Konkursregisteret hvor brukerne selv kan søke etter informasjon.
- Det skal være nok for brukeren kun å oppgi personens navn man ønsker informasjon om ved en manuell henvendelse til Konkursregisteret.
Ifølge departementets egne hjemmesider er endringsforslaget fortsatt under behandling. Med andre ord har departementet foreløpig ikke valgt hvilken av de to løsningene som eventuelt skal foreslås innført.
Etter vår mening inneholder den første løsningen åpenbare fordeler som den andre ikke inneholder.
Som Konkursregisteret skriver i sitt høringssvar til departementet vil en søkefunksjon på Konkursregisterets nettsider gjøre det mulig for brukeren selv å finne de opplysninger han trenger, og han vil til enhver tid, når behovet melder seg, rask og enkelt kunne fremskaffe informasjon.
Løsningen får også støtte av Økokrim og Riksadvokaten. I sitt høringssvar skriver Økokrim at en søkefunksjon på nett vil redusere arbeidslivskriminalitet ved at det blir lettere for arbeidsgivere og forbrukere å velge seriøse leverandører av varer og tjenester.
Hva departementet til slutt vil foreslå er usikkert, men etter vår mening bør departementet utvilsomt foreslå en enkel og brukervennlig søkefunksjon på nett. Ikke bare vil en slik løsning gjøre det enkelt for allmennheten å føre kontroll med ilagte karantener, men løsningen vil også kunne ha en gunstig «gapestokk-effekt» og slik heve terskelen for å begå økonomisk kriminalitet.
Viktigheten av å innføre en søkefunksjon på nett forsterkes av at konkurskriminalitet dessverre ikke er en sakstype som prioriteres av politiet. Dette resulterer i at mange saker henlegges uten etterforskning, eventuelt at det går svært lang tid før en etterforskning igangsettes.
I den videre behandlingen bør departementet derfor ikke stilles seg spørsmålet om en søkefunksjon på nett bør innføres, men derimot hvor raskt funksjonen kan innføres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.