Økonomiprofessor Gisle James Natvik gjør seg til moralens vokter over hvem som fortjener støtte og hvem som ikke gjør det (DN 15. desember). Ytringene fremstår mer som politisk propaganda snarere enn økonomifaglig begrunnet. Uttalelsen er utelukkende synsing uten henvisning til forskning eller fag – oppsiktsvekkende fra en økonomiprofessor.
Den avslører også til fulle manglende kjennskap til virkeligheten. Nok en nedstengning rammer noen få utvalgte næringer, i hovedsak servering, reiseliv og kultur. Det er disse som må leve med at arbeidsplassene og bedriftene deres må settes på spill slik at resten av samfunnet skal føle seg beskyttet.
Er det ikke da bare rett og rimelig for storsamfunnet å ta rollen som respirator?
Det er godt å se at en økonomiprofessor også kan styres av følelser, ikke kun det rasjonelle, ved å vise sin omsorg for de små virksomhetene. Men hvorfor fortjener de store aktørene mindre støtte enn de små? Ja, de kan kanskje for en begrenset periode skaffe surstoff fra andre kilder enn de små, men er dét rettferdig?
Selv om de små virksomhetene nå vil kunne få begrenset støtte til sine faste kostnader, er ikke det ensbetydende med at gårdeierne blir uberørt. Hvis økonomiprofessoren hadde hatt kjennskap til den virkelige verden ville han visst at svært mange aktører innen servering og overnatting betaler sin leie basert på omsetning. Ingen omsetning, ingen leie, ingen støtte.
Som samfunnsøkonom og selvoppnevnt beskytter av fellesskapets midler burde kanskje Natvik heller fokusert på kost/nytte av restriksjonene. Hvor mye smittebegrensing oppnår man ved å innføre et totalt skjenkeforbud, og hvor mye vil det koste samfunnet i kompensasjonsutbetalinger, permitteringer og redusert økonomisk aktivitet?
Med mulighet for alkoholservering i ordnede former (bordservering, matservering, avstand og tidlig stenging) ville de fleste serveringssteder og hoteller kunne holdt åpent. De fleste permitteringer kunne vært unngått, støtteutbetalingene ville blitt minimale og store belastninger for den enkelte og samfunnet hadde vært unngått.
Å nyte et måltid på restaurant (som fortsatt er lov) ville vel ikke påvirket smittetrykket nevneverdig om man tar en øl eller et par glass vin til maten?
Som samfunn hadde vi vært tjent med å tenke praktisk og rettferdig istedenfor å oppkonstruere ideologiske problemer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.