Også i Norge har to år med pandemi vært en stresstest for alle som arbeider i helse og omsorg – leger, sykepleiere, helsefagarbeidere hos offentlige, ideelle og private aktører. Det har bidratt til at vi i det store og hele har bestått prøven gjennom den norske velferdsmiksen. Uten et supplement av slike aktører ville man ikke greid å håndtere pandemien like godt.

Ingvild L. Kristiansen
Ingvild L. Kristiansen (Foto: Stendi)

Oslo kommune er en av flere illustrasjoner: Kommunen har blant annet kjøpt testkapasitet fra Dr. Dropin, Kry, Volvat, Aleris, Hjemmelegene og Legevakt Vest. Vaksinering er også supplert med private aktører, for eksempel apotekkjedene som eies av store internasjonale konserner.

Det hører også med til bildet at vaksinene som redder oss er utviklet av børsnoterte globale selskaper, noe som også gjelder for det meste av den teknologien som brukes i behandlingen av alvorlig syke, også koronasyke.

I Norge er det stor grad av enighet om at helse- og omsorgstjenestene skal være offentlig styrt og offentlig finansiert. De fleste sykehjem og sykehus eies og drives av det offentlige, men stat og kommuner supplerer med tilbud fra private helse- og omsorgsleverandører der det offentlige setter krav til omfang, fagkompetanse, lønn- og arbeidsvilkår og pris.

Dette vil regjeringen ha slutt på. Den vil fase ut bruken av det den kaller «kommersielle aktører i velferden», sørge for at offentlig finansierte velferdstjenester «ikke er attraktivt for kommersielle konserner», og spesifikt «fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet».

Her er ideologi i ferd med å trumfe både pasienthensyn, brukerhensyn og velferdshensyn. Dette er en refleks av en debatt ytre venstre har drevet frem gjennom flere år, der målet er å fjerne de såkalte «velferdsprofitørene», en usedvanlig giftig og farlig måte å stigmatisere oss på.

Men om man lykkes i å fjerne de private aktørene, vil Norge være dårligere rustet til å håndtere neste pandemi, eller neste flyktningkrise. Om man lykkes, vil Norge få et dårligere barnevern. Om man lykkes vil Norge få enda større utfordringer med å møte eldrebølgen.

Og man samtidig har tatt knekken på et fleksibelt, brukerfokusert og effektivt tilskudd som er særlig viktig i små kommuner som trenger omsorgsfaglig krevende og ofte tidsavgrensede oppgaver, som det hadde vært veldig kostnadskrevende å løse med kommunale ressurser.

Et eksempel er Storfjord kommune som henvendte seg til Stendi da de fikk pålegg om å opprette koronateststasjon på grensen til Finland på to dagers varsel. Teststasjonen fikk vi på plass i tide, og testing kunne gjennomføres trygt og effektivt uten at kapasiteten ved kommunenes egen helsetjeneste ble berørt.

Så vil ytre venstre selvsagt svare at alle disse oppgavene kan vi løse gjennom å ansette hele fagkompetansen i stat og kommuner, og subsidiere en stadig større offentlig sektor med høyere skatter og Oljefondet i baklommen.

Det er ikke overraskende at et parti som Rødt mener dette, i og med at partiet faktisk ønsker at de fleste av oss skal være offentlig ansatt. Rødt har ikke ansvar og har dermed ubegrenset med penger til alt.

At regjeringen lar seg påvirke av slike perspektiver forstår jeg ikke.

I vårt daglige samarbeid med mindre kommuner langt fra Løvebakken opplever vi at våre tjenester er etterspurt og at samarbeidet er preget av tillit og et felles mål om å sikre gode kvalitative omsorgstjenester. Er kommuners ønske og behov for å anskaffe en begrenset andel av sine omsorgstjenester noe som skal overses?

Er det riktig å pålegge kommuner der innbyggerne har valgt inn lokalpolitikere med et annet syn på private å rekommunalisere?

På tampen er det fristende å spørre hvor grensen går:

  • Er det greit at omsetning av legemidler i Norge skjer gjennom apotek som eies av store internasjonale konsern?
  • Er det greit at Norge bruker milliarder av skattekroner på å kjøpe inn vaksiner fra store internasjonale konsern?
  • Er det greit at Norge bruker ditto skattekroner på å anskaffe helseteknologi som er utviklet av store internasjonale konsern?

Jeg er ganske sikker på at regjeringen mener det er greit. Men da blir det jo interessant å få høre hvorfor et mindre innslag av private kommersielle helse- og omsorgsaktører, under streng offentlig kontroll, ikke er greit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her er ideologi i ferd med å trumfe både pasienthensyn, brukerhensyn og velferdshensyn.