Det er trist, men dessverre ikke overraskende lesning, at Sylvi Listhaug vil at en spesielt oppnevnt kommisjon skal vurdere innvandreres eventuelle manglende vilje til integrering for å finne årsaken til at pandemien slo hardere ut i innvandrertette bydeler i Oslo (DN 22. juni).

Umiddelbart avviser hun de åpenbare årsakene, nemlig at innvandrere veldig ofte innehar jobber der hjemmekontor er umulig. Mange arbeider i utsatte yrker i helsevesen, transport eller renhold, og det er her vi kan skylde på det norske samfunnet som ikke legger mulighetene for integrering til rette.

Jan Grønbech
Jan Grønbech (Foto: Javad Parsa)

Altfor få innvandrere opplever muligheten til å få jobber de er kvalifisert for. Mye av årsaken til dette er Listhaugs retorikk som styrker mange etniske nordmenns fordommer og som gjør kampen for mangfold og inkludering vanskeligere.

Å antyde, som hun gjør, at en arbeider i et av disse utsatte yrkene blir syk fordi hen «enten ikke følger med, ikke forstår norsk eller gir blaffen», er ikke bare en generaliserende fornærmelse, men også et bidrag til at hverdagsrasismen florerer og at kommentarfeltenes motbydelige retorikk opprettholdes.

Selvfølgelig er det innvandrere som er skeptiske til vaksinen, bryter smittevernregler og ikke forstår de komplekse reglene på nettsider som ikke alle besøker, men det kan vel sies om majoriteten også.

Når man generaliserer, og behandler alle innvandrere som et problem, så blir det bare fordummende.

Et resultat av at mange med innvandrerbakgrunn har de mest utsatte og lavest betalte jobbene, er trangboddhet. Det burde være åpenbart for alle, at dersom det bor mange mennesker på få kvadratmeter, der alle til daglig arbeider i utsatte yrker eller går på skolen, uten anledning til hjemmekontor, så øker sjansen for smittespredning. Ifølge Listhaug er dette ikke tilfellet.

… vi er avhengig av å importere arbeidskraft for å få jobben gjort
Jan Grønbech

Hun henviser til FHIs rapport fra april og sin egen tolkning av denne, som utelukkende peker på manglende dugnadsånd og dårlige holdninger blant innvandrerbefolkningen. Dette er generaliserende og stigmatiserende for en veldig stor gruppe mennesker der de fleste tar smittevern på høyeste alvor.

Norge trenger innvandring mer enn innvandrere trenger Norge. Som representant for teknologibransjen ser jeg daglig at vi er avhengig av å importere arbeidskraft for å få jobben gjort, da vi selv utdanner for få. I tillegg fyller våre nye innbyggere oppgaver som det ville vært krevende å få utført med etnisk norske arbeidere. Dette er trist, men en realitet.

Uten innvandrere ville hotellene aldri blitt rene før neste gjest sjekket inn. Våre gamle ville ikke hatt en trygg alderdom på sykehjem og få trikker eller t-baner hadde gått. Det ville også vært ganske begredelig å gå ut for å få seg en matbit, uten den variasjonen i tilbudet som innvandring har medført.

Utfordringene vi ser, skyldes dårlig integrering over tid, men det er ikke innvandrernes skyld. Det ansvaret må vi ta som samfunn, når vi til stadighet velger de som er mest like oss selv til å løse oppgaver som mange med innvandrerbakgrunn hadde vært vel så kvalifisert for å utføre. Det er her arbeidet starter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.