Astrid Bergmål i Virke påstår i DN 17. august at SAS og Norwegian er uærlige og ikke vil betale tilbake for kansellerte flybilletter. Ikke nok med det – «selskapene er også i ferd med å bli verstinger».

Det er underlig at Virke ikke forstår at det er hele reiselivsbransjen, ikke bare reisebyråene som er organisert i Virke, som står i en helt eksepsjonell krise – en krise vi ikke har hatt siden annen verdenskrig. Regelverket for refusjon av flybilletter er innrettet etter en normalsituasjon, ikke etter en krise med et omfang ingen kunne forutse da regelverket ble etablert.

Torbjørn Lothe
Torbjørn Lothe

Som følge av pandemien stengte myndighetene ned luftfarten, og millioner av planlagte reiser ble påvirket. Ikke noen hundre reiser – men millioner. Ingen er skodd til å håndtere dette innenfor en frist på syv dager. Dette har selvfølgelig hverken med vilje eller ærlighet å gjøre.

De norske flyselskapene arbeider dag og natt for å følge opp. Widerøe har gjort en kjempeinnsats og er i mål. Norwegian og SAS har et betydelig antall flere reisende, og er også sterkere eksponert for internasjonale reiserestriksjoner, men har likevel så langt refundert nesten fire millioner reiser.

Flyselskapene har sagt opp og permittert tusenvis av ansatte, blant annet for å ha økonomi til å betale tilbake kansellerte flyreiser. Det er disse som betaler prisen for nedstengningen av samfunnet og at flyselskapene nå skal kunne gjøre opp for seg.

SAS og Norwegian har selvfølgelig ikke noe ønske om å gjøre dette så vanskelig som mulig. Men det må gjøres riktig. Ja, en automatisert løsning med voucher letter på presset. Men de som ønsker pengene tilbake, og har krav på det, vil få det. Men det tar tid.

Så til Bergmåls kjepphest, automatisering av tilbakebetaling. Det har aldri vært automatisert tilbakebetaling til den enkelte reisende. Alle saker må vurderes etter regelverk og billettype, og hva slags situasjon det gjelder. Det kan være kompliserte reisearrangementer, med involvering av flere selskaper, ombookinger og endringer i reiseopplegg på grunn av reiserestriksjoner. Mange har også kansellert sin reise selv når tilbudet opprettholdes og det er fullt mulig å fly, men noen ganger med alternative reiseopplegg.

Ja, det er et system for automatisert refusjon til reisebyråene. I en slik kaotisk situasjon vi har nå, kan man ikke automatisk refundere til reisebyråer over hele kloden. Både SAS og Norwegian, samt mange internasjonale selskaper, har gjort det samme. Å automatisk overføre penger til reisebyråer uten garanti for at midlene tilbakeføres til passasjerene gir en finansiell risiko som flyselskapene ikke kan håndtere nå.

Selskapene har ikke systemer for hvilke billetter som er betalt med kredittkort eller debetkort, og hvor pengene tilbakeføres og hvor de ikke tilbakeføres.

Dette betyr i verste tilfelle at midler tilbakeføres til et byrå, som kan være hvor som helst i verden, uten garanti for at midlene kommer passasjerene til gode. Går et byrå over ende, er pengene tapt. Flyselskapene kan ikke i dagens situasjon ta en ytterligere finansiell risiko.

Og til slutt: Dette er ikke en «norsk» situasjon. Dette er en global krise, og de norske selskapene ligger faktisk godt an i tilbakebetalingen i forhold til andre.

De norske flyselskapene har så langt ikke fått en krone i kontantstøtte, i motsetning til norske reisebyråer, som har fått en halv milliard kroner i kontanter.

Å true med bøter og andre straffer er å sparke den som allerede ligger nede. Det gjør det hele vondt verre. Virke påstår at flyselskapene har fått økonomisk støtte fra staten. Ja, en lånemulighet – på strenge kommersielle vilkår med to prosent garantiprovisjon til staten, som Virke, da en bedre ordning ble forelagt reisebyråene, freidig gikk ut i mediene og kalte «luksusfellen».

Virke Reiseliv må slutte å ødelegge for egen næring gjennom halvsannheter og kritikk av norsk luftfart, en næring deres egne medlemmer er helt avhengige av. Det tjener ingen, og nå må vi heller stå sammen for å sikre at vi har en bærekraftig luftfart når denne pandemien er over.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.