I flere år har vi trent toppledere på å håndtere etiske dilemma, situasjoner hvor det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig å gjøre.

I forrige uke kom vi i et slikt dilemma selv.

Vi skulle arrangere et seminar med 15 ledere på et hotell i byen, men myndighetene strammet inn grepet sentralt og lokalt for å dempe ytterligere spredning av korona:

«Arrangement på offentlig sted skal ha faste sitteplasser og det er ikke lov med flere enn 20 deltagere til stede».

Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.
Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Vi var under dette antallet, og hadde blitt tildelt det største møterommet på hotellet som sikret god avstand mellom hver deltager. Vi ønsket ikke være strengere enn myndighetene, for det er også et samfunnsansvar å holde hjulene i gang.

Selv om det var et vanskelig valg, bestemte vi oss for å gjennomføre arrangementet.

Vi fikk umiddelbar positiv respons fra enkelte deltagere, men en av dem reagerte slik.

«For min del kommer jeg ikke til å stille fysisk på onsdag. Bergen kommune har gitt så tydelige signaler på at man skal redusere antall kontakter, og når det er påbud om hjemmekontor blir det helt feil for min del å gå på seminar med 17 mennesker. Jeg synes det sender veldig feile signaler. Det er i alle fall min mening».

Og fortsatte:

«Det handler om oss som deltagere, vi kommer til å mingle i pausene, og aldri i livet om vi kommer til å holde to meters avstand ved minglingen. Da vil vi i ytterste konsekvens være definert som nærkontakt ved smitte, og det tar seg for min del dårlig ut dersom det blir utfallet».

Klar melding i en fin tone. Slikt lytter du til.

Samme uke avlyste også Universitetet i Bergen et tilsvarende seminar. Når vi selv skulle ha med oss flere gjesteforelesere fra samme institusjon, ga valget seg selv.

Vi valgte derfor å utsette, med de konsekvensene det fikk for hotellet, som må permittere enkelte av sine ansatte blant annet på grunn av vår avgjørelse.

Det er derfor dette er et etisk dilemma. Det er vanskelig å vite hva du skal gjøre, og uansett hva du gjør blir noe feil.

Hvor mye frihet skal vi gi avkall på for å begrense smittespredningen? Hvor høy pris skal bedriftene betale for at vi holder oss hjemme? Dette er nye og ukjente problemstillinger for oss, og vi må navigere i ukjent etisk farvann.

Det hele koker ned til spørsmålet om hvor viktig det er å begrense spredningen, av hensyn til liv og helse.

Både nasjonale og lokale myndigheter mener det hensynet er svært tungtveiende. Så tungtveiende at det rettferdiggjør betydelig inngripen i vår frihet. Det kan og bør diskuteres om smitteverntiltakene er for inngripende, men den diskusjonen må vente inntil vi har kontroll på situasjonen.

Trond Albert Skjelbred, partner Apriil PR as.
Trond Albert Skjelbred, partner Apriil PR as.

Selv om Norge er et liberalt samfunn med svært høy tillit i befolkningen, må myndighetene lage regler som innbyggerne er nødt til å følge. De bestemmer etter hvert ganske mye for oss, og innfører forbud og påbud på løpende bånd. Men de kan og skal ikke bestemme alt. Som Frøy Gulbrandsen skrev i Bergens Tidende nylig, overlates mange av de vanskelige vurderingene til hver og en av oss. Sånn må det være hvis vi ikke vil gjøre som Kina.

Det betyr at hver og en står i etiske dilemmaer i tiden som kommer: Skal jeg støtte en kriserammet utelivsbransje, eller tenke på smittevern?

Eller som i vårt tilfelle: Bør vi gjennomføre arrangementer vi har planlagt i lang tid, og som er lovlige å arrangere, eller først og fremst tenke på smittevern?

Valgene er ikke enkle, men hver og en må ta de selv. Ansvaret for å løse koronakrisen hviler på alles skuldre. Alternativet er full nedstengning.

Det er et samfunnsansvar å holde hjulene i gang, og det er et samfunnsansvar å bekjempe viruset. Akkurat nå er det siste det viktigste.

Vi håper at alle vil vurdere sine handlinger opp mot bekjempelsen av koronaviruset.

Denne kampen vinner vi sammen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.