Dagens Næringsliv og NRKs «Politisk kvarter», med hjelp fra opposisjonspolitikere, har med rette løftet frem temaet intensivkapasitet. Det viktige er hvordan kapasiteten kan økes, og mindre viktig er det hvorfor dette ikke er gjort før.
Svakhetene i beredskapen er blitt så synlig at alle ser det. Nedstengingen i mars ble nødvendig fordi en for stor grad av smitte i befolkningen ville knekke helsetjenesten, men kapasiteten er reelt sett svekket siden 12. mars.
Helseministeren har lyttet til oss og gitt regionhelseforetakene (RHF) i oppdrag å opprette minst 100 nye utdannelsesstillinger for intensivsykepleiere. Det er en god start, men spesialsykepleiere tar det minimum to år å utdanne, i etterkant av bachelorutdannelse og to års klinisk praksis.
I løpet av de neste fem årene vil rundt 500 intensivsykepleiere gå av med pensjon.
Effektive tiltak kommer ut fra kunnskapsbaserte vurderinger. Første steg er å ha en oversikt over hva som finnes, og hva behovet er. Oversikten over intensivsykepleiere i Norge kunne enkelt frembringes gjennom å innføre spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere.
Den mest avgjørende faktoren for kapasiteten er tilgangen til nødvendig lege- og sykepleierfaglig kompetanse. Akuttsjef Øyvind Skraastad ved Oslo universitetssykehus (OUS) påpekte i «Politisk kvarter» at Norge har det største antall sykepleiere pr pasient sammenlignet med andre land. Det er feil når det gjelder realitetene – særlig utenfor Oslos sykehus.
Det er ikke bare å sammenligne tall for beregning av bemanningsnorm for intensivsykepleiere. Andre land har intensivavdelinger med støttepersonell. Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom leger og sykepleiere er også ulike fra land til land. Skraastads tall blir derfor å sammenligne epler og pærer.
Overlevelsen er også langt høyere ved norske intensivavdelinger enn ved andre land i Europa.
En faktor for økt intensivkapasitet er tilgjengelig areal for behandling av kritisk syke. Gulvplass til for eksempel uttak for oksygen og trykkluft har betydning for antall sengeplasser. I tillegg kommer tilgang til utstyr til intensivmedisinsk behandling, som oppvåkningsutstyr, pumper og respiratorer samt en hel del engangsutstyr. I pandemitiden har tilgang til nødvendig smittevernutstyr i perioder vært en utfordring, og det har vært fare for å gå tom for nødvendige medisiner.
Intensivenheten må ha døgnkontinuerlig tilgang til laboratorier, blodbank, røntgen, kirurgi og anestesipersonale.
Intensivpasienter defineres i Norge som en pasient som har akutte livstruende sykdommer eller skader som kjennetegnes av korrigerbar svikt i vitale organsystemer. Noen blir intensivpasienter etter gjennomgått kirurgi. Disse kan sykehusene planlegge inn i driften, men de aller fleste blir pasienter akutt, for eksempel ved trafikkulykker. Intensivenhetene må derfor i normal drift være dimensjonert for å ta imot nye pasienter.
Dersom landets intensivavdelinger til enhver tid bruker alle tilgjengelige sengeplasser, vil det innebære alvorlig risiko for de pasienter som har behov for – og rett til – en høyspesialisert intensivpleie.
De siste årene har store deler av kapasiteten vært benyttet fullt ut.
Før pandemien ble personellmangelen løst gjennom å leie inn om lag 20 prosent av intensivsykepleiere fra Danmark og Sverige. I tider med innreiseforbud har avhengigheten av utenlandsk personell blitt særs synlig.
Varig økt intensivkapasitet er kun mulig å få til ved å øke antall egenutdannede intensivsykepleiere. Mobilisering av eksisterende kompetanse er det viktigste tiltaket på kort sikt.
Det finnes reservekapasitet i de som arbeider deltid og de som har sluttet i yrket. Mens samfunnet skriker etter intensivsykepleiere, så slutter de som har utdannelsen av ulike årsaker. Høy arbeidsbelastning over tid, stort ansvar, tung døgnkontinuerlig turnus, deltidsstillinger og få tilbud om fagutviklingsarbeid. En lønn som ikke oppleves å være i samsvar med arbeidets ansvar, risiko og belastning er grunner som oppgis.
- Bedre vilkår som strakstiltak er helt nødvendig for å beholde de intensivsykepleierne vi har og vil kunne gi øyeblikkelig effekt på kapasiteten ved mobilisering.
- Myndighetene må skaffe oversikt over antall intensivsykepleiere ved å innføre spesialistgodkjenning som kobles opp til den enkelte sykepleier i helsepersonellregisteret.
- Helseforetakene må øke antall intensivplasser i tråd med dagens og fremtidige befolkningsbehov.
- Myndighetene og helseforetakene må lage nasjonale og lokale planer for økt intensivkapasitet gjennom strakstiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere.
Heltid må bli den selvfølgelige standarden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.