En endring i petroleumsskatten, åpning av nye olje- og gassfelt i sårbare områder i nord og stimuli til ulønnsom drift i petroleumsnæringen kan ikke være Norges vei fremover. Petroleumsaktiviteten må drives økonomisk bærekraftig.

Oljeprisen på amerikansk lettolje falt til minus 40 dollar fatet forrige uke. Koronapandemien og priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia har skylden. Men bransjens utfordringer har dypere røtter. Tautrekkingen mellom verdens oljenasjoner har brygget lenge. Oljeprisen har holdt seg relativt lav over lengre tid, til tross for gode økonomiske tider. Samtidig har oljeindustrien en stadig sterkere konkurrent i fornybar energi.

Finansmarkedene har for lengst luktet lunta. SPU, den Europeiske investeringsbanken (EIB), World Bank Group har alle varslet at de begrenser sine oljeinvesteringer sterkt.

Trine Skei Grande
Trine Skei Grande (Foto: x)
Ketil Kjenseth
Ketil Kjenseth (Foto: x)

På toppen av dette kommer korona. Flytrafikk har stoppet opp, persontransport til og fra jobb like så. Antageligvis må vi begrense reiser og personlig kontakt inntil vi finner en vaksine. Etterspørselen etter petroleumsprodukter vil antageligvis være lav de neste årene. Vi bør ta de klare anbefalingene fra Centre for International Evnironmental Law (CIEL) på alvor om å ikke bruke offentlige krisemidler på å holde liv i petroleumsnæringen.

Flere partier har tatt til orde for å åpne nye olje- og gassfelt i nord, flytte iskanten nordover og endre petroleumsskatten så det blir billigere å drive på norsk sokkel. Det virker spesielt risikabelt nå.

Å stimulere til økt aktivitet nå vil kunne føre til store økonomiske tap på norsk sokkel. Vi vil tape på å fortsatt tro at oljen skal redde oss.

Finansdepartementet har kommet med tydelige advarsler mot å gjøre endringer i petroleumsskatteregimet, da dette vil stimulere til ikke-lønnsomme investeringer. Koronatiltak må bidra til å stimulere fremtidsrettet næring, ikke en kunstig stimuli til å opprettholde fortidens næringsliv.

EU har varslet at de opprettholder sin klare og ambisiøse plan for drastiske kutt i utslipp. Dette vil øke etterspørsel etter grønn teknologi og redusere etterspørsel etter fossil energi og gårsdagens løsninger. Vi i Norge har en rekke konkurransefortrinn som vil posisjonere oss for å ta markedsandeler i et voksende fornybart marked. Karbonfangst, grønn skipsfart og havvind peker seg ut.

En riktig og tilstrekkelig satsing på karbonfangst gir store muligheter. Når karbon fanges kan det brukes til å produsere produkter som grønt flydrivstoff, kortreist fiske- og dyrefôr og grønn ammoniakk som kan erstatte fossilt drivstoff i skipsfarten.

Fremfor å gjøre forhastede endringer i petroleumsskatten, må vi sørge for å realisere gevinstene fra karbonfangst og tilhørende verdikjeder.

Norsk grønn skipsnæring er i vinden. Gode rammevilkår og incentiver for økt investering vil styrke denne fremtidsrettet bransjen.

Vind til havs har også et stort potensial, spesielt med tanke på teknologiutvikling, for å omstille offshorenæringen fra fossilt til fornybart.

Vi må bruke investeringskapasiteten i lønnsomme bransjer. Med rekordlav oljepris, store langsiktige bransjeutfordringer og stadig styrking av fornybare alternativer, står petroleum ikke frem som den bransjen vi nå skal satse på.

Vi kan ikke bygge fremtidens velferd på fortidens næringsliv. Vi må bryte ut av fossil avhengighet og gjøre alvor ut av fornybare muligheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.