I en kronikk i DN 5. juni kritiserer Bård Harstad regjeringens koronatiltak for næringslivet. Han mener det er viktig å legge til rette for grønn omstilling. En av de fem bærebjelkene i regjeringens strategi for å ta Norge ut av koronakrisen er nettopp å skape en grønn fremtid og flere grønne jobber.

Da er det underlig at Harstad trekker frem skogbruket som eksempel på en næring som ikke er bærekraftig. Han mener åpenbart at tiltakspakken for skogbruket ikke bidrar til det grønne skiftet eller til å gjøre godt utdannet arbeidskraft tilgjengelig for grønn omstilling.

Dette er basert på misforståelser som ikke kan stå uimotsagt.

Når skog hugges, bidrar den med fornybart råstoff som kan brukes til å erstatte fossile produkter. Etter hugst plantes arealene til med ny skog som binder karbon og senere kan høstes på ny. Mange av produktene som lages av tre vil lagre karbon i lang tid. Dette kretsløpet speiler selve definisjonen på fornybarhet og bærekraft.

Aktiv bruk av tre er en nøkkelfaktor i den grønne omstillingen. Jo mer aktivt vi bruker ressursen, desto bedre blir klimanytten.

Når Harstad antyder at tiltakspakken til skogbruket skal bidra til å stimulere tilbudssiden for et produkt med svikt i etterspørselen, har han ikke satt seg godt nok inn i ordningen. I tillegg til å bidra til å holde hjulene i gang i hele verdikjeden, er formålet med ordningen nettopp å dreie aktiviteten mot sortimenter og områder som har etterspørsel.

Harstad setter likhetstegn mellom skog som «ellers ikke ville bli hugget» og «gammel skog». Det er en altfor enkel fremstilling. Ordningen retter seg mot mindre lønnsomme hugst, der tømmerprisen er lavere og hugsten mer krevende. De bidrar allikevel til viktig verdiskaping i skogen, som vi vil dra fordeler av om noen år.

Andelen eldre skog i Norge er i dag rekordhøy, og mer enn 40 prosent av skogen har nådd hugstmoden alder. Jeg mener vi kan høste mer av denne ressursen. De strenge miljøkravene som gjelder for skogbruket ellers, vil selvsagt gjelde for denne hugsten også.

Hovedhensikten med ordningen er å sikre at næringen beholder høyt kvalifisert arbeidskraft som er nødvendig for å få gjennomført et grønt skifte. Jeg har selv erfart hvilken avansert kompetanse og dyktighet som trengs for å kjøre en hugstmaskin. Ved stans i hugsten står dette leddet i verdikjeden uten oppdrag, og vi risikerer å tape nøkkelkompetanse til andre sektorer. Når Harstad etterlyser tiltak som vil gjøre godt utdannet arbeidskraft tilgjengelig for det grønne skiftet, er det nettopp det vi gjør.

Harstad syns det er vanskelig å gjette seg til hvilke teknologier og næringer som bør gis et dytt inn i fremtiden. Da kan jeg bidra med et stalltips: Skog- og trenæringen vil være en driver for det grønne skiftet. Karbonfangst ved hjelp av naturens egen teknologi – fotosyntesen – er både billig og effektivt.

Å ta vare på kompetansen i skogbruket er et nødvendig grep for å stå rustet til denne omstillingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.