I sitt innlegg i DN 26. april tillegger Sylvi Listhaug meg oppfatningen at «grunnlaget for kompensasjonsordningene er unødvendige, i samme øyeblikk som nasjonale smitteverntiltak bortfaller». Hun legger til at krisen ikke er over når gjenåpningen starter.

Det første er en omskrivning av mitt syn, det andre er vi helt enige om.

Koronakrisen påførte norsk økonomi det dypeste tilbakeslaget i nyere tid. Krisen vil kaste lange skygger, ikke minst menneskelige, som Listhaug også peker på. Ledigheten vil trolig være høy i flere år. Mange unge har ikke fått fullgod undervisning. Flere sliter psykisk. Det er grunn til å tro at dette vil få langsiktige konsekvenser, også budsjettmessige.

Heller ikke i næringslivet er krisen på noen måte over i det gjenåpningen nå starter. Mange bedrifter har stått på kanten av stupet i lang tid. I reiseliv – overnatting og servering – er aktiviteten rundt halvparten av hva den var i februar i fjor og bortimot hver annen bedrift har betalingsvansker. Nesten like mange frykter konkurs. For mange av disse vil ikke gjenåpningen være som å trykke på en magisk knapp som over natten bringer dem tilbake der de var før pandemien. Snarere vil veien tilbake kunne bli lang.

Med fare for å overforenkle, kan bedriftene som nå sliter, deles i tre:

For det første de som er rettet mot innenlandsmarkedet og som trolig vil nå førkriseomsetningen mer eller mindre umiddelbart når smitteverntiltakene tas bort, så som butikker, treningssentre og de fleste serveringssteder.

Dernest de som vil trenge tid før etterspørselen er tilbake, så som sesongbedrifter som kanskje må vente til neste sommer, konferansemarkedet med sin lange planleggingshorisont og reiselivsbedrifter rettet mot et verdensmarked, der en ennå aktiv pandemi ventelig vil påvirke reiseaktiviteten en god stund til. Men sterk vekst i etterspørselen etter opplevelser før krisen taler for at dette markedet kommer tilbake, og vel så det, om enn altså ikke rundt første sving. Usikkerheten vil uansett være stor, og kan i seg selv sette aktivitet på vent.

Den siste gruppen er de som kan stå overfor mer langvarige endringer i etterspørselen, som følge av mer fjernjobbing og flere digitale møteplasser.

Les også det Dørum skrev forrige uke: Kronikk: Fra krise til ny normal dnPlus

Kompensasjonsordningens formål er å dekke deler av bedriftenes faste kostnader når nasjonale smitteverntiltak hindrer normal drift. Derfor er det også bred politisk enighet om at ordningen skal fases ut når smitteverntiltakene fases ut. Men dette er ikke det samme som å si at krisen da er over. Når utgiftene i mer enn ett år har oversteget inntektene, går mange bedrifter oppsvinget i møte med bunnskrapte kasser og høy gjeld.

Derfor skrev jeg også i min kommentar 20. april at det vil behøves politikk også etter pandemien. Lav reiselivsmoms litt til vil gi verdifulle bidrag til bunnlinjen. Høy skattegjeld bør ikke velte ellers sunne bedrifter. Uunngåelige omstillinger bør skje så knirkefritt som mulig. Nye jobber må skapes.

Krisen tar absolutt ikke slutt når samfunnet gjenåpner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.