Jo, jeg tenkte det var fint å få sitt første barn når jeg er 25. Jeg visste jo at 100 prosent fast jobb kom jeg aldri til å ha uansett. Jeg tenkte at det var hyggelig at mor og far var relativt unge og energiske og at du skulle ha mulighet til å få yngre søsken seinere. Jeg tenkte at det ikke var sikkert jeg ble gravid med én gang. Mange prøver lenge, uten hell.
Jeg ble gravid i juni. Det gikk ganske kjapt. Men det var fint, jeg hadde mange måneder med forskjellige jobber og prosjekter foran meg. Jeg regnet på det. Det skulle gå bra. Jeg snakket med de tre damene jeg holdt på å lage et show med. De var med på å flytte premieren til november, sånn at jeg ikke skulle være «altfor gravid» når vi skulle spille. Fem-seks måneder på vei og show. Det skulle jeg få til.
Showet heter «Suksess».
Vi burde aldri ha utfordret skjebnen på den måten.
Jeg bruker mange timer på Nav.no. Jeg finner ut at jeg regnes som selvstendig næringsdrivende, noe som betyr at det jeg tjener på foretaket mitt i 2020 ikke har noe å si for hva jeg får i foreldrepenger. Det er nemlig gjennomsnittsinntekten fra enkeltmannsforetaket mitt for 2017, 2018 og 2019 som teller.
Jeg må le. Jeg opprettet enkeltmannsforetaket i 2018, da gikk jeg 400 kroner i minus siden jeg tok så mange improkurs. I 2017 var jeg 21 år og student. Så da gjelder det å tjene nok i vanlig «lønn» de tre siste månedene før permisjon. Ok. Det skulle jeg få til.
I januar 2021 hadde jeg avtalt en jobb hvor jeg skulle spille en forestilling for sjetteklassinger i Den Kulturelle Skolesekken. Bra. De pengene ville regnes som lønn de siste tre månedene før permisjon og ville være med på å avgjøre hvor mye jeg skulle få i foreldrepenger.
Jeg har en deltidsstilling i aktivitetsskolen i Oslo, omtrent 10.000 kroner i måneden. Og resten av pengene tjener jeg vanligvis på forskjellige jobber som skuespiller, standupkomiker eller dramapedagog. Sjelden mye penger, men alltid nok. Hvis det er lite frilansjobber, tar jeg timer som lærervikar.
Før korona.
To jobber som instruktør på sommerleirer avlyst. Mange improforestillinger og stand up-jobber avlyst. Jobb som teaterlærer for barn avlyst. Betydelig færre publikummere på det som fremdeles besto. Ok, det var å regne med. Men jeg hadde kanskje krav på noe penger i koronastøtte?
Nei. Jeg har ikke tjent nok i enkeltmannsforetaket i 2019.
Rett før premiere i november ble hele Oslo nedstengt. Forestillingen hadde jeg lagt utallige ubetalte timer i, samt 10.000 kroner i egenandel. Ikke krav på noe støtte, forestillingen er jo «utsatt», ikke «avlyst». Utsatt til januar. I januar er jeg syv-åtte måneder på vei. Ok. Krysse fingrene for at helsa holder. Og for lave smittetall.
En uke før prøvene for jobben min med Den Kulturelle Skolesekken får jeg beskjed om at dette prosjektet og er «utsatt» ikke «avlyst». Til april. Eller mai, eller juni. Det er usikkert. Jeg kan uansett ikke være med. Jeg skal jo ha en nyfødt baby på denne tiden. Jeg begynner å telle på kronene. Jeg har tatt ubetalt permisjon i deltidsjobben min for å kunne være med i denne forestillingen.
Så sier Raymond Johansen at Oslo er stengt frem til 7. januar. Dagen før premiere på «Suksess». Hva som skjer etter det vet vi ikke. Det blir jo veldig spennende for oss. Å vite dagen før om vi kan gjennomføre premiere.
Hva tenkte jeg på?
En erkerød sosialist som meg burde ha visst bedre enn å høre på Erna da hun sa vi burde få barn. At barn er ønsket. Jeg burde venta. Burde ikke ha hørt på Abid Raja da han sa at vi skulle kjøre på, lage kultur. staten tar regninga. Jeg burde ha skjønt at det ikke gjaldt meg.
Nå gjelder det å ikke stresse med disse pengene, det er jo farlig for babyen. Man kan spontanabortere av sånt. Jeg skulle ha drevet med mindfulness, ikke kultur.
Jeg skulle nok ha venta til jeg hadde tjent masse på enkeltmannsforetaket tre år på rad. Begynt å prøve å få barn når jeg ble 35. Eller seinere. Nå skjønner jeg hvorfor så få av mine kvinnelige kolleger har barn.
Herregud, hva var det jeg tenkte på. Det skulle jo ikke vært meg som var gravid. Det skulle vært Kurt Nilsen.
Sorry, jenta mi. Mamma er ikke Kurt Nilsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.