DN har gjennom flere lederartikler, kommentarer og reportasjer vist skepsis til myndighetenes ordninger for å hjelpe bedrifter gjennom pandemien. Med ulike vinklinger argumenteres det med at kompensasjonsordningen bør opphøre og at permisjonsordningen ikke må forlenges. Professorer fra inn- og utland er hentet inn for å underbygge kravet.

Her er noen fakta som forhåpentlig kan føre denne diskusjonen over i et nytt spor.

  • Kompensasjonsordninger for næringslivet er en skandinavisk modell

I land vi ofte liker å sammenligne oss med, er det etablert kompensasjonsordninger for de deler av næringslivet som er hardest rammet av myndighetenes nedstengninger for å redusere smittespredning. Vi har stor virksomhet i både Danmark og Sverige, og begge land har tilsvarende eller bedre ordninger enn den norske. Hverken Sverige eller Danmark har noe oljefond, men de finner det samfunnsøkonomisk smart å bruke penger på å støtte næringslivet i denne krisen.

  • Store bedrifter får mindre enn små

Det er blitt hevdet at disse ordningene favoriserer de store bedriftene. Det stemmer ikke. Ordningen avkorter de største bedriftene kraftig. Det er slik at enkeltbedrifter og mindre konserner har en betydelig bedre ordning enn de store selskapene. Våre bedrifter opplever en avkorting på opp mot 25 prosent fordi de er en del av et større konsern. Det er altså mindre og frittstående bedrifter som favoriseres i denne ordningen.

  • Pandemien er ikke et eksempel på markedssvingninger

Det tas til orde for at det vi opplever nå, er markedssvingninger. Det er det ikke. Det vi opplever, er effekten av de mest inngripende tiltak fra myndighetene i fredstid for å få kontroll på en global pandemi. Når disse tiltakene fjernes og pandemien er under kontroll, vil etterspørselen komme tilbake – selvsagt med noen endringer basert på det vi har vært gjennom.

  • Krisen hindrer ikke omstilling

Det hevdes også at utvidet mulighet for permitteringer fører til en uheldig innlåsing og derved mangel på omstilling for bedriftene og de ansatte. Det er ikke vår erfaring. I den norske delen av virksomheten har mer enn 500 sagt opp selv og 300 er blitt sagt opp av bedriftene i sin permitteringstid. Dette viser at omstilling skjer både fra den ansatte og fra bedriften. De som nå er permittert, er de vi trenger å få tilbake for å kunne gjenoppta virksomheten.

  • Kompensasjonsordningen fyller ikke lommebøkene til rike eiere

DN har selv beskrevet de formidable underskuddene i reiselivsbransjen, og har god tilgang på informasjon om summene det er snakk om. Kompensasjonsordningens definisjon av faste kostnader dekker heller ikke alle faktiske kostnader en bedrift har. Det øvrige tapet dekkes inn av banklån og oppspart likviditet. Når bedriftene nå kjemper for å redde sin virksomhet, handler det om å redde arbeidsplasser og ikke fylle noens lommebok. Det som skjer i denne pandemien, er at eiernes lommebøker tømmes i raskt tempo.

  • Ikke alle økonomer er enige

DN beskriver situasjonen som om alle økonomer er enige. Det er ikke tilfelle.

Sjeføkonom i Nordea markets, Kjetil Olsen, sier til Finansavisen 28. januar at han håper Jan Tore Sanner ikke hører for mye på professorene som bruker teoribøkene. Han mener det er feil å vektlegge incentivproblemer fra støtteordningene når myndighetene selv har satt markedsmekanismene ut av spill. Det er vi helt enige i.

Kompensasjonsordningen er rettet mot bedrifter som var lønnsomme før pandemien og som er omstillingsdyktige til endringer i markedet. Økonomiske teorier utformet i en tid uten pandemi bør ikke forklare hvordan staten skal tildele støtte når det gis næringsforbud for å slå ned pandemien.

De som virkelig betaler prisen for nedstengningen og restriksjonene, er de tusenvis av ansatte som mister jobben, blir oppsagt eller permittert. Mange av de ansatte i bransjen som nå er satt ut av arbeidslivet, har begrenset formell kompetanse, og mange har innvandringsbakgrunn.

Vi vet at det er krevende for dem å finne en annen jobb. Hos oss får de en trygg arbeidsplass, og de får ta del i et organisert arbeidsliv med tariffavtale.

For samfunnet er kompensasjonsordningen en effektiv og høyst nødvendig måte å hjelpe levedyktige bedrifter og arbeidsplasser gjennom krisen. Bare på den måten kan vi når alt dette er over hente tilbake så mange ansatte som mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.