I DN tirsdag 2. februar utfordret vi finansminister Jan Tore Sanner til å slutte med skyggeboksing og heller være åpen om beslutningsgrunnlaget, estimatene og de økonomiske avveiningene som ligger til grunn for tiltakspakkene. I sitt svar onsdag 3. februar fortsetter finansministeren med skyggeboksing og unnlater å presentere eller kommentere beslutningsgrunnlaget sitt. Finansministeren viser til dokumentene regjeringen har lagt frem for Stortinget for «å begrunne og forklare» det regjeringen gjør. Proposisjonen inneholder mål, retningslinjer og vage beskrivelser av avveininger, men dessverre ingen analyser.

Vi er enige med finansministeren om målene: Den økonomiske politikken bør legge til rette for så høy fremtidig verdiskaping som mulig. Det innebærer høy sysselsetting og effektive bedrifter.

Spørsmålet er hvordan målet kan nås.

Fra økonomisk teori vet vi at det som regel ikke er fornuftig å støtte bedriftseiere. Selv om dette er det analytiske utgangspunktet, så er det sjelden det endelige svaret. Kostnader ved restrukturering og nye lån og aksjekapital er eksempler på forhold som trekker i retning av at det offentlige bør gi støtte til bedriftseiere.

Enkelte små og mellomstore bedrifter kan være kritisk avhengige av arbeidsinnsatsen til den største eieren. For disse bedriftene kan det være uaktuelt å hente ny egenkapital og konkurs kan derfor bli særlig dyrt.

Kostnader ved inndrivelse av skatter, verdien av offentlige midler benyttet på andre områder og mindre omstilling trekker i retning at det offentlige ikke bør støtte bedriftseiere. Det samme gjør potensielt dårligere investeringsbeslutninger om kapitaleierne og bankene tar merverdien av oppturer, men forventer at fellesskapet tar regningen når en nedtur inntreffer.

Finansministeren bør være åpen om hvordan han har foretatt avveiningene og hvilke estimater han har benyttet. Åpenhet om kunnskapsgrunnlaget og de kvantitative anslagene som lå til grunn for avveiningene som er gjort, er antagelig viktige for at politikkutformingen skal kunne forbedres over tid.

Og det haster. Utgiftsøkningen i statsbudsjettet for 2020 var den største noensinne, og budsjettet for 2021 ligger også an til å bli høyt. Det store omfanget av tiltakspakkene kan få betydning for økonomiens funksjonsmåte. I verste fall kan flere av tiltakene virke mot sin hensikt og reduserer vekstevnen til norsk økonomi.

Det er mulig at finansministeren har foretatt gode avveininger, men uten et åpent beslutningsgrunnlag og analysene som støtter valgene som er blitt tatt, er det ikke åpenbart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.