Det siste året har lært oss hvordan arbeidet kan gjøres effektivt hjemmefra, og mange opplever at hverdagen enklere går opp. Men er vi egentlig klare for konsekvensene av utstrakt bruk av hjemmekontor?

Jeg er bekymret for at vi som samfunn ender opp med å bli så positive til hjemmekontor at hjemmene våre blir hovedkontoret og de faktiske kontorene kun brukes til møter som krever fysisk tilstedeværelse. Frihet til å jobbe hjemmefra innimellom er positivt, men hvis hjemmekontor blir en stor del av arbeidshverdagen, legges det betydelig ansvar på arbeidstagers valg av bolig.

Tone Tellevik Dahl
Tone Tellevik Dahl (Foto: Gorm K. Gaare)

I disse dager diskuteres det om arbeidsgiver skal pålegges større ansvar for å dekke kostnader til kontorutstyr på hjemmekontoret. Det diskuteres også hvilket HMS-ansvar arbeidsgiver har for arbeidstagere som jobber hjemme.

I denne debatten drukner det faktum at de fleste arbeidstagere faktisk ikke har plass til et fullt utrustet kontor hjemme.

Hvem har i så fall ansvar for flere rom eller kvadratmeter til hjemmekontor? Arbeidstageren? Hvis arbeidsgiver skal få mer ansvar for arbeidstagerens ve og vel i arbeidstiden i eget hjem, er det uproblematisk at sjefen skal bestemme innredning i arbeidstagers private hjem?

Jeg tror de fleste skjønner at vi som samfunn ikke kan kreve at folk må ha bolig som har god nok plass til en kontorarbeidsplass. Det vil i så fall måtte endre måten man innreder egen bolig på totalt og kan også gi dårligere bokvalitet.

De fleste boligene vi skal bo i de neste hundre årene er allerede bygget. Selv om noen har et ekstra rom eller plass de i dag kan bruke til hjemmearbeid, er ikke boligene tilpasset hjemmekontorbruk.

Hvis nye boligprosjekter skal gi plass til kontor, fører de økte kvadratmeterne til økte boligpriser. Dårligere bokvalitet og økte priser er det arbeidstageren som betaler for, ikke arbeidsgiver.

Samtidig opplever vi at økt bruk av hjemmekontor reduserer den sosiale og faglige omgangen med kolleger. Sosial omgang er viktig for oss for å opprettholde en sunn psykisk helse og kvaliteten på arbeidet vi utfører.

At arbeidsgiver betaler for hev-senk-pult hjemme, kompenserer ikke for svekket helse og trivsel.

Det kan tenkes at økt hjemmekontorbruk vil føre til mindre behov for kontorlokaler. På den annen side kan man få økt behov for kontorlokaler, grunnet tilrettelegging av arbeidsformer som ikke lar seg gjennomføre like enkelt digitalt. Det kan også tenkes at kontorarealet må opprettholdes eller økes av smittevernhensyn.

Jevnt over ser vi at næringsbygg står seg godt hva gjelder smittevern. Den største utfordringen en del bygg har i dag, er trange heiser og store nok møterom til 20–40 personer med koronameteren ivaretatt.

Samtidig har mange bygg allerede i dag gode samarbeidsområder hvor små grupper kan jobbe kreativt og være sosiale i løpet av arbeidsdagen, på avstand.

Noen undersøkelser viser at produktiviteten generelt blir lavere jo lenger arbeidstageren er på hjemmekontor. Hvis dagens unntakstilstand blir langvarig, må vi spørre oss om vi har råd til å ikke la folk dra på jobb. Hvis produktiviteten synker med tiden, taper hele samfunnet.

Jeg er derfor opptatt av at myndigheter og partene i arbeidslivet ikke må tro at det kun er hjemmekontor vi skal tilrettelegge for fremover. Da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Det er ved fysisk oppmøte at de gode samtalene føres og at innovasjon og verdiskapingen skjer.

Når plikter og rettigheter knyttet til hjemmekontor skal vurderes, må partene i arbeidslivet tenke over hvilke skjulte kostnader og forventninger de i så fall pålegger arbeidstager. De må også anerkjenne arbeidsplassene og jobbfellesskapets betydning for produktivitet, kvalitet, arbeidsmiljø, psykisk helse, innovasjon og utvikling.

Ansatte har rett til å være en del av et godt arbeidsfellesskap.

Dagens og fremtidens næringsbygg må være helsefremmende, mens boliger først og fremst skal gi god bokvalitet.

Norsk Eiendoms medlemmer leverer både kontorbygg og boliger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.