På pressekonferanse fredag 29. januar la regjeringen frem nye krisetiltak rettet mot blant annet permitterte, og Stortinget presser på for at kompensasjonsordningen for bedrifter skal forlenges frem til 1. oktober. Begrunnelsen er å redusere usikkerheten for arbeidere og næringsliv. I stedet for å fortsette å øke trykket i pengekranen fra Oljefondet inn i økonomien, bør myndighetene legge mer vekt på å redusere usikkerheten på andre måter.

Her kan det være noe å lære av pengepolitikken. I sin kommunikasjon rundt pengepolitikken legger Norges Bank vekt på forutsigbarhet, for å gjøre den effektiv. Her er rentebanen og formidling av sentralbankens reaksjonsmønster til hjelp. I tillegg legger Norges Bank stor vekt på å forklare vurderingene som ligger bak rentebeslutninger og rentebane.

Når det gjelder denne krisen, kan en forklaring av hvordan regjeringen ser på sannsynligheten for ulike scenario fremover, i kombinasjon med en plan for smitteverntiltak, spille en lignende rolle.

Studier fra flere land tyder på at en del av fallet i økonomisk aktivitet i 2020 skyldtes «selvregulering», ikke bare myndighetenes nedstengning. At folk på eget initiativ holder seg hjemme for å unngå smitte, illustrerer at adferd kan påvirkes på flere måter enn gjennom nedstenginger.

Usikkerhet kan bidra til å forsterke de negative konsekvensene for økonomien av slik selvregulering.

Det er usikkerhet knyttet til videre smitterisiko. Det er også usikkerhet knyttet til hvor raskt vaksinering vil gi flokkimmunitet. Hvor stor andel av befolkningen som må vaksineres for å nå flokkimmunitet, avhenger av hvor effektivt de ulike vaksinene begrenser spredning av smitte. Desto flere som må vaksineres, desto lengre tid vil det ta.

Dersom folk er usikre på smittespredning, jobbsituasjon og inntekt fremover, kan de komme til å spare mer. Bedrifter og investorer kan svare på usikkerheten ved å utsette investeringer, og dermed bremse veksten i økonomien, når faren for sykdom ikke lenger er så stor. Dette kan være tilfellet også i perioder der smittespredningen er lav.

Tilbakeholdenhet på grunn av frykt for smitte og økonomisk usikkerhet kan bidra til å forlenge den økonomiske nedgangen. Derfor er det viktig at myndighetene gjør det de kan for å redusere usikkerheten, både for husholdninger og bedrifter.

På fredagens pressekonferanse understreket statsministeren at regjeringens langtidsplan bygger på mer og mindre pessimistiske scenario. Men to ting kommuniseres ikke i regjeringens langsiktige plan.

  • Det første er en vurdering av sannsynligheter.

Er det optimistiske og det pessimistiske scenariet like sannsynlige? Myndighetene har tidligere fremholdt at vi ennå ikke vet om vaksinene beskytter mot videre smitte. Men her må det være erfaring fra andre vaksiner som tilsier at en vaksine som er effektiv i å redusere sykdom for den vaksinerte, også vil redusere smittespredning. For hver dag som går vet vi også mer om hvor langt ulike vaksiner er kommet i utvikling og produksjon, samt spredning av muterte virus. Slike data kan brukes til å beregne sannsynligheten for ulike scenario.

  • Det andre som bør vektlegges mer, er hvordan regjeringen vurderer sammenhengen mellom smitteutvikling og tiltak.

Vi har mange måneders erfaring med utprøving av smitteverntiltak i forskjellige land, og mye data fra detaljert smittevernsporing. Dette bør kunne gi bedre og bedre indikasjoner på hvilke smitteverntiltak som er mest effektive.

Regjeringens plan for smitteverntiltak og vaksinestrategi bygger trolig på analyse av slike data. Men analysene burde formidles bedre, og konsekvensene for smitteverntiltak og økonomiske tiltak burde diskuteres grundigere.

Norges Bank har forstått at nøkkelen til effektiv rentepolitikk er forutsigbarhet. Her har regjeringen noe å strekke seg etter.

En åpen kommunikasjon, basert på kunnskapsbaserte vurderinger, kan bidra til å redusere usikkerheten fremover. Dette kan kanskje forhindre at folk reduserer etterspørselen fordi de er redde for smittetrykket beskrevet i regjeringens mest pessimistiske – men kanskje minst sannsynlige – scenario.

Redusert usikkerhet kan også redusere forsiktighetsmotiverte handlinger fra bedrifter og investorer som kan tenkes å ha store økonomiske følger, uten nødvendigvis å ha stor virkning på smittespredningen.

Dessuten kan åpen kommunikasjon bygge tillit i befolkningen, og dermed bidra til oppslutning rundt strenge tiltak når disse er påkrevet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.