Koronapandemien har medført en stor belastning for samfunnet. Men pandemien og noen av smitteverntiltakene har rammet befolkningen ulikt ved at noen av de mest sårbare er blitt hardest rammet.

Å kunne gjenåpne samfunnet så snart dette er smittevernmessig forsvarlig, er av stor betydning for alle. I dag er vaksinasjon det viktigste tiltaket for å gjenåpne samfunnet.

Bjørn Hofmann
Bjørn Hofmann

Er da bevis for gjennomført vaksinasjon og gjennomgått sykdom, et koronasertifikat, etisk akseptabelt?

For å undersøke de etiske aspektene ved koronasertifikat vil vi bruke fire sentrale etiske prinsipper: velgjørenhet, ikke skade, selvbestemmelse og rettferdighet.

Reidun Førde
Reidun Førde

Vi forutsetter at det er knapphet på vaksiner, at vaksinene er effektive både mot alvorlig sykdom og smitte og at alle rimelig raskt vil kunne få vaksine. For å unngå negative virkninger (urettferdighet), må man ha en plan for avvikling av sertifikatordningen ved innføringen av den.

  • Velgjørenhet og ikke skade

Velgjørenhetsprinsippet tilsier at man må handle til borgernes beste. Det betyr at personer som har redusert risiko for å bli syke og for å smitte andre, ikke kan pålegges restriksjoner. Når en større del av befolkningen lever normalt, vil flere kunne bidra i viktige samfunnsfunksjoner.

Samtidig er det en fare for at personer vil utsette seg for smitte og derfor helserisiko for å få et koronasertifikat. Det gjelder særlig unge som har båret en stor del av tiltaksbyrden.

Ikke-skade prinsippet tilsier at man ikke skal forverre situasjonen for dem som ikke har koronasertifikat og bidra til stigmatisering og diskriminering. Ved innføring av sertifikat må myndighetene ha plikt til å følge opp negative effekter systematisk og lære for fremtidige pandemier.

  • Rettferdighet

Rettferdighet og likebehandlingsidealet står sterkt i vårt solidariske helsevesen og er sentralt ved vurderingen av koronasertifikat.

På den ene siden kan vaksinasjon utjevne ulikheter ved at de som er mest utsatte og derfor må følge de strengeste smittetiltakene, blir prioritert for vaksinasjon. På den annen side vil de som står bakerst i vaksinekøen oppleve det at mange får leve som normalt, som urettferdig, særlig ungdommer for hvem venner og sosiale aktiviteter er så sentralt.

Samtidig har mange i risikogruppen, og især eldre og enslige, opplevd sosial isolering i lang tid.

Det å gi personer med koronasertifikat fordeler, kan gjøre at arbeidsgivere vil foretrekke å ansette disse. Det vil virke diskriminerende. Dersom situasjonen er kortvarig, kan slike virkninger bli mindre.

Koronasertifikat vil altså kunne bidra til å øke forskjeller og gi nye former for diskriminering. Sårbare grupper tester og vaksinerer seg mindre og vil derfor kunne bli mer sårbare. Koronasertifikat kan oppfattes som en biologisk basert forskjellsbehandling og vil virke urettferdig dersom man ikke har planer om å inkludere alle, også barn.

  • Selvbestemmelse

Autonomi-prinsippet vektlegger betydningen av at hver enkelt får innflytelse på viktige beslutninger om seg selv. Et koronasertifikat bidrar til at mange gjenvinner mestring og selvbestemmelse uten at det representerer en trussel mot andres selvbestemmelse.

Men særfordeler til immuniserte kan føre til påstander om at vaksinasjon egentlig ikke er frivillig, som er et viktig prinsipp i vårt land. Vaksinen blir en billett til fordeler som noen kan føle seg presset til å ta.

Selv om det i et folkehelseperspektiv er ønskelig med høy motivasjon for å la seg vaksinere, er dette en form for mildt press eller skubbing. Enkelte vil være glade for å bli skubbet, mens andre kan miste tilliten til helsemyndighetene. Vaksinemotstandere vil kunne føle seg utstøtt, «straffet» og stigmatisert.

En annen utfordring er at elektroniske systemer for kontroll av koronasertifikat kan gi ulike former for overvåkning som undergraver retten til privatliv. Sårbare grupper kan bli stigmatisert ved at de utsettes for mer intens overvåkning og «profiling».

Hvilket grunnlag koronasertifikatet er utstedt på bakgrunn av (vaksine, negativ test, gjennomgått sykdom), er personlig helseinformasjon som derfor bør anonymiseres.

Hvilket grunnlag koronasertifikatet er utstedt på bakgrunn av … bør anonymiseres.

  • Frihet

Selvbestemmelsesprinsippet er knyttet til frihet. Jeg har frihet til å leve som jeg ønsker, så lenge min livsutfoldelse ikke skader andre. Det er faren for å smitte andre som legitimerer smitteverntiltakene.

Dersom jeg ikke lenger utgjør noen fare for andre, bortfaller legitimiteten for frihetsbegrensende tiltak.

Bevegelsesfrihet er en grunnleggende menneske- og borgerrettighet. Det er en rettighet jeg har som borger, og som jeg ikke trenger et pass for å utøve.

Ved innføring av koronasertifikat kan dette endres: Mens vi vanligvis antar at borgere har bevegelsesfrihet og som det skal gode grunner til å begrense, vil koronasertifikat bringe oss i en situasjon der borgere trenger dokumentasjon for å oppnå grunnleggende rettigheter.

Det er en viktig forskjell på et dokument som viser at viktige begrunnelser for å begrense borgernes frihet bortfaller og et dokument som skal gi borgere tilgang til visse goder. Utfordringen oppstår når det samme dokumentet gjør begge deler.

Et «rettighetsdokument» vil fort bli oppfattet som et «fordelsdokument». Det kan påvirke solidaritetstankegangen.

  • Solidaritet

Unge har hatt mindre risiko for å bli alvorlig syke, men har tatt mye av byrden. Eldre personer har på sin side hatt større egeninteresse av å bære byrden av tiltakene. Når flere oppnår immunitet, vil dette endres.

Koronasertifikat kan dermed komme til å undergrave solidaritetstankegangen, da det legitimerer forskjeller. Noen vil tenke at «jeg var solidarisk med dem, men de er det ikke med meg». Det kan også redusere oppslutningen om fremtidige tiltak.

Koronasertifikat er et praktisk tiltak for å gjenåpne samfunnet på en forsvarlig måte som skaper etiske dilemma. En forsvarlig gjenåpning av samfunnet gagner alle, men det er vanskelig å sikre borgere helse og grunnleggende rettigheter og samtidig unngå urettferdighet.

Forfatterne har skrevet et notat om koronapass i oppdrag for Helsedirektoratet, men innholdet i denne kronikken står for forfatternes egen regning og ikke for de Helsedirektoratet eller institusjonene som de tilhører.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.