Koronavirus gir mild sykdom hos de aller fleste, ofte uten symptomer, men grupper av befolkningen med hjerte-kar sykdom, kreft, diabetes og lungesykdommer som Kols har høyere risiko for å dø. Dette medfører at dødeligheten av koronasykdom følger aldersfordelingen til de kronisk syke. Den øker sterkt med alderen, opp mot 15 prosent hos eldre over 80 år.

Det gode er at barn og ungdom har svært lav dødelighet.

Å angi dødeligheten som antall døde av de smittede uten å ta hensyn til nasjonale forhold gjør sammenligningen ubrukelig.

Hvorfor varierer dødeligheten i europeiske land?

Dødeligheten for kjente smittede er per 27. mars i Norge 0,4 og har ikke steget siste uke. Det samme med Tyskland og Østerrike. I den andre enden av skalaen ligger Italia høyest med 10,1 prosent, fulgt av Spania med 7,3 prosent og Frankrike 5,8 prosent. Disse landene har stigende dødelighet over tid.

Bakgrunnen for den uttalte bekymring fra myndighetene synes å være dødelighetstallene i noen europeiske land. For å begrunne at koronavirusepidemien i Norge vil få et mye mildere forløp enn i mange europeiske land og USA skal vi se på ulike demografiske, helsemessige og sosiale forhold.

  • Befolkningstettheten

Helt avgjørende for smittespredning er befolkningstettheten, fordi virus smitter ved nærkontakt. I Wuhan sentrum bor det knapt 20.000 mennesker per kvadratkilometer, mot 7000 i Milano og 3000 i Oslo. Ser vi på hele land er forskjellene enorme, Norge med 14 per km² mot Italia med 210. Derfor er episenter eller de områdene som driver epidemien alltid de store byene.

  • Alderssammensetningen

Hvor stor andel de eldre utgjør, bestemmer antall sårbare individer. Ser vi på Vest-Europa har Norge en av de yngste befolkningene med 16,7 prosent over 65 år, mot 23,0 prosent i Italia. I Oslo er andelen 12,5 prosent, eller halvparten av Italia. Det betyr at den delen av befolkningen som har stor risiko for å dø er vesentlig redusert, og med det også dødeligheten. Normalt ville alle epidemiologiske sammenligninger mellom land ta hensyn til dette og ikke bare telle totalt antall døde.

  • Antibiotikaresistens

Siden en stor andel av dødsfallene som er rapportert, skyldes en bakterieinfeksjon etter viruslungebetennelsen, vil andel personer og sykehusavdelinger som bærer multiresistente bakterier bli kritisk for overlevelse. Det europeiske kontor for smitteovervåking utgir tabeller for hvert enkelt land og andel prøver med resistente bakterier. Bruker vi meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) som eksempel, har Norge denne bakterien i én prosent av prøvene, mens Italia har 34 prosent, Spania 25 prosent og Frankrike 12 prosent. Dette er årsaken til at vi allerede pålegger reisende fra disse land karatene hvis de er behandlet med inngrep det siste året, små eller store. Det betyr at mange av dem som innlegges i disse landene, allerede har denne bakterien med seg, eller smittes på en sykehusavdeling. Denne meget viktige forskjellen skylde nasjonale holdninger til bruk av antibiotika. Norge har grunn til å takke dem som har kjempet dette frem og som arbeider for ytterligere reduksjon i bruk både humant og hos dyr eller fisk.

For å kunne beregne kostnad-nytte-effekter kan det være hensiktsmessig å fokusere på tapte leveår. I skrivende stund er 25 personer døde av koronaviruset, med en gjennomsnittsalder på 84 år. I Norge i dag har de som når denne alderen en forventet levealder på cirka åtte år, kvinner lenger enn menn. Det betyr per i dag cirka 180 tapte leveår.

Folkehelseinstituttet (FHI) utga nettopp en rapport om strategier for bekjempelse av koronaepidemien i Norge, med to alternativer:

«Undertrykk» skal ha til formål å fjerne viruset i hele Norge nesten totalt i påvente av vaksine eller behandling. Det krever en voldsom mobilisering økonomisk og medisinsk. Dit er det måneder. Ved å lukke landet i ett år vil vi tape mye næringsvirksomhet. Wuhan nevnes som et eksempel på «Undertrykk». Vi må huske på at Wuhan utgjør kun én prosent av den kinesiske befolkningen, og at de mottok tusenvis av helsepersonell fra andre deler av landet.

Med «Brems» er målsetningen å begrense hastigheten i spredningen til vaksine eller behandling kommer. I denne strategien kan vi åpne skoler og frigjøre foreldre som sitter hjemme. Da må helsemyndighetene rette mer oppmerksomhet mot risikogruppene og beskytte dem. En langsom epidemi vil etter hvert kunne immunisere en vesentlig del av den yngre befolkningen som beskyttelse for de utsatte gjennom flokkimmunitet.

Koronaepidemien synes ikke å true den norske befolkningens helse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.