Derfor er regjeringens nødrespirator ubrukelig

Dagens Næringsliv mener på lederplass 2. april at et samlet miljø av anestesileger og intensivsykepleiere bommer med vår kritikk av regjeringens avtale med Lærdal og Servi om leveranse av 1000 nødrespiratorer. En nødløsning er bedre enn ingen løsning, sier DNs lederskribent. Vi er uenige. En ubrukelig nødløsning er verre enn ingen nødløsning. Helselovgivningen pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp, men også at virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Vi ønsker å bidra så godt vi kan til at pandemien ikke tar flere liv enn nødvendig. Da må myndighetene gi oss utstyr som duger.

De av Covid-19 pasientene som utvikler alvorlig respirasjonssvikt, har en svært alvorlig lungebetennelse. Vi omtaler dette som «akutt lungesviktsyndrom» eller ARDS, og behandling av denne tilstanden omtales gjerne som intensivmedisinens Formel-1 løp. Men dødeligheten er mye høyere. Forut for pandemien anslo vi at dødeligheten for de kritisk syke ville være 30–40 prosent. Så langt overgår imidlertid resultatene for norske intensivbehandlede Covid-19 pasienter våre forventninger, og vi har berettiget håp om at dødeligheten vil bli lavere enn fryktet. Dette tror vi skyldes flinke fagfolk, gode retningslinjer og godt utstyr.

De første pasientene som noensinne ble respiratorbehandlet hadde friske lunger. Dette var barn og unge som ble rammet av poliomyelitt på begynnelsen av 1950-tallet. Viruset ga sykdom i pustesenteret i hjernestammen, og dødeligheten var høy.

Etter at den danske anestesilegen Bjørn Ibsen introduserte pusteteknikker hentet fra operasjonsstuen, falt dødeligheten dramatisk. De første barna ble «håndventilert», altså med en luftfylt bag koblet til et rør gjennom strupen. Først ett til to år senere var de første mekaniske respiratorene på plass, og virksomheten ble deretter organisert i egne intensivenheter.

I dag har vi mye kunnskap om respiratorbehandling, og snart 70 års teknologiutvikling har gitt oss avansert utstyr som setter oss i stand til også å behandle pasienter med svært syke lunger på en skånsom måte. Dette har klinisk forskning vist oss at er helt essensielt for å oppnå god overlevelse og for å hindre at behandlingen påfører pasientene skade.

Moderne intensivrespiratorer kan levere en finstemt luftstrøm til lungene, der trykk-, volum- og innåndingsmønster kan tilpasses tilstanden til den enkelte pasient innenfor nøye definerte rammer. Den tekniske beskrivelsen av dette kan fylle lærebøker. Det er disse avanserte funksjonene regjeringens «nødrespirator» ikke har.

Nødløsningen som ble presentert 31. mars setter oss flere tiår tilbake. Her er pasientbehandlingen begrenset av de fysiske egenskapene til «Lærdal-bagen», som er den sentrale enheten i dette apparatet. At denne nå er omgitt av en «mekanisk hånd» som styres av en computer, endrer ikke dette. En slik anretning vil ikke under noen omstendighet kunne erstatte funksjonaliteten til en moderne respirator, den vil trolig ikke kunne ventilere pasientene tilstrekkelig uten at det aksepteres svært høye trykk i luftveiene, og vil med stor sannsynlighet påføre pasientene skader vi nå trodde var et tilbakelagt stadium.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.