Vi er glade for at de seks statistikerne fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus i sitt tilsvar i DN 24. november ikke lenger mener at vår treningsstudie var uetisk. Det er nå også godt å lese at de ikke mener at vi mangler god publiseringsskikk.

Vår uttalelse om at det er trygt å trene på treningssenter er basert på flere observasjoner fra Train-studien:

  • På slutten av studien koronatestet vi deltagerne. Det var én positiv test i treningsgruppen og ingen i kontrollgruppen (altså de som ikke hadde tilgang til treningssentrene). Dette gir et øyeblikksbilde av smitte og sier ikke noe om smitte før eller etter.
  • I kontrollgruppen var det tre ganger så mange som hadde koronaantistoffer sammenlignet med treningsgruppen (0,8 prosent mot 2,4 prosent av de testede). Det betyr at det var flere i kontrollgruppen som har vært smittet.
  • Det var ingen forskjell i sykehusinnleggelser.

Vår konklusjon baserer seg på alle tre observasjonene. Statistikerne dveler fortsatt ved det første funnet uten å ta innover seg de andre.

Vi er enig i at koronasmitte var lavere i studien enn forventet, og at det gjør det vanskeligere å tolke smittetallene alene. Ingen vet hvordan smittesituasjonen vil være om man gjør studien om igjen nå, med høyere smittepress. Det ønsker vi å finne ut av de neste ukene.

I vårt møte med statistikerne 24. november ble det tydelig at de oppfatter seg som rådgivere og konsulenter for forskere som oss. De kunne fortelle oss at loddtrekningsforsøk under pandemien er vanskelige og komplekse. Vi er enige, men det visste vi fra før.

De mener vi ikke hadde belegg for vår forventning om en relevant forskjell i smitte mellom de som fikk trene og de som ikke fikk trene. Vi forventet én prosent. Dette var basert på befolkningsundersøkelse fra Island. Bedre data fantes ikke. Etter grundige diskusjoner der vi tok hensyn til smittenivå, risiko for alvorlig sykdom og død, ble vi enig om at en forskjell i smitte på én prosent var en relevant forskjell. Etisk komité var enig i det.

Statistikerne kritiserte denne forskjellen, men ville i vårt møte ikke svare på hva de mener ville vært en mer relevant forskjell.

Hvilken metode man bruker i en loddtrekningsstudie, avhenger av hva man ønsker å studere. Vår antagelse var at det ikke er mer smitte hos dem som får trene på treningssentrene, enn hos dem som ikke får trene. I det virkelige liv. Da er det mange faktorer som virker inn, men det er derfor det er viktig å trekke lodd. Det fører til at de faktorene som virker inn er likt fordelt i de to gruppene.

Man kan ønske seg en studie som er dobbelt blindet, placebokontrollert, som med vaksiner. Men vi kan ikke se at det mulig med trening. Statistikerne hadde heller ingen forslag. De mente at det ikke var deres jobb.

Det var betryggende for oss at vi hadde tenkt nøye gjennom de utfordringene med design og metode som statistikerne pekte på i møtet. De ville ikke svare på hva de ville ha gjort annerledes og var tydelige på at det ikke er deres oppgave å finne løsninger eller ha meninger om det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.