Jeg sitter her altså i min 13. uke med hjemmekontor. De to første ukene jobbet jeg på bærbar pc. Da jeg forsto at dette ble langvarig, hentet jeg skjerm, tastatur og annet på kontoret og rigget meg til ved enden av spisebordet.

Her har jeg det fint. Lys inn fra alle kanter, sol og grønne plener utenfor, trær og busker som blomstrer, fuglekvitter, ekorn som hopper forbi. I det siste har jeg hatt besøk av en flaggspett som sitter og hakker ivrig i treet bak meg. Det er trivelig å følge med på.

Jeg har vanlig morgenrutine med frokost og kaffe, logger meg på i 8.30 tiden og logger av en gang etter kl. 16. Det er kort vei fra frokoststolen, kun to hopp, bort til jobbstolen. Sparer mye reisetid på dette.

Noen morgener trener jeg før jobbstart, noen ettermiddager går jeg en tur. Jeg får meg ikke til å trene eller gå tur i arbeidstiden. Ei heller gjøre ærend, gå og handle, gå til frisøren og den slags. Samvittigheten sier at jeg skal sitte her foran skjermene.

Det har også vært travelt nok med Teams-møter og telefoner, e-poster og chatter. Jeg er mellomleder og har ansvar og føler på det ansvaret.

Men hva skjer med samvittigheten vår hvis dette blir en permanent eller valgfri løsning?

Ingen følger med på hva du egentlig utretter hver dag. Ingen ser når du kommer på jobb og når du går. Blir det fristende å sove litt lenger? Er det kanskje greit å ta en løpetur i lunsjen?

Ingen stiller spørsmål ved at du drar til fritidsboligen og jobber derfra en hel uke. Det blir ikke så farlig om du tar ut en feriedag eller ei, for det er ingen som følger med. Så lenge du gjør jobben din, er alt greit.

Men gjør vi egentlig jobben vår godt nok når vi sitter her hver for oss, eller gjør vi bare akkurat det vi må? Hvor blir det av ideene du får i samtale med andre, i lunsjen på jobb, ved kaffemaskinen, eller med dem som stikker innom kontoret for en faglig diskusjon?

Det er vel ingen som er i tvil om at fysiske møter mellom mennesker er godt for hodet på flere plan. Fysisk kontakt og samtaler med kolleger gir merverdi i arbeidshverdagen.

Jeg er overbevist om at permanent eller fleksibelt hjemmekontor ikke er en god løsning. Vi trenger å dra til og fra jobb. Vi trenger å møte folk på jobb. Vi er betalt for å jobbe på jobben!

Norge har et samfunn hvor vi er vant til å jobbe. Vi liker å jobbe. Vi har likestilling i dette landet. De fleste kvinner er i arbeid, og det går helt fint å fikse familieliv, jobb og fritid i vår kultur. Jeg har selv tre barn som nå er ungdommer/studenter. Det var travelt i noen år ja, men dette klarer vi, dere.

Ikke la oss bli permanent hjemmeværende. Kjøkkenbordet i ettromsleiligheten er ikke fremtidens arbeidsplass for nyutdannede. Sosial distansering er ikke bra for den psykiske helsen vår.

Som mannen min sier: «Når sjefen for en av Norges største bedrifter, Telenor, tror det er kult å la medarbeiderne få velge om de vil komme på jobb eller ikke, da har vi tapt.»

Jo, noen takler fint å gjøre jobben hjemmefra, men veldig mange kommer til å bli slappere, de kommer kanskje til å bli arbeidssky.

Skal jeg orke å gå på jobb i dag?

Nei, jeg tar hjemmekontor i dag så går jeg heller på kontoret i morgen, eller kanskje neste dag.

Til og med i Telenors interne undersøkelse om hjemmekontor svarer 80 prosent at de er mer produktive på kontoret enn hjemme. Likevel synes sjefen det er en god idé å la medarbeiderne få velge hvor de skal jobbe fra.

Hederlige unntak finnes alltid, men jeg tør minne om at sangen «Svake mennesker» med Gry Jannicke Jarlum fra 1981 fremdeles er aktuell.

Så kjære toppsjef i min bedrift, kall oss tilbake på jobb når krisen er over. Ikke la det bli valgfritt om vi jobber her eller der. Om ikke annet, så i solidaritet med dem som ikke kan ha hjemmekontor. Lærere, helsepersonell, store deler av min egen bedrift må være på jobben. Der vil vi også være!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.