«Favoriserte barnehager» holder faktisk Norge i gang

Gøril Bjerkan setter i et innlegg i DN 7. april spørsmålstegn ved at staten kompenserer for bortfall av foreldrebetaling når barnehagene er koronastengte. Private barnehager, som gratis åpner dørene for at kritisk personell skal komme seg på jobb på kveld, natt og helligdager, har i hennes verden fått en «storstilt favorisering».

Bjerkan har åpenbart ikke forstått hvilken helt avgjørende rolle barnehagene har for å få kritiske samfunnsfunksjoner til å fungere, og for å gi et tilbud til barn med særlige omsorgsbehov, mens resten av landet er i unntakstilstand.

Da ledighetstallene skjøt fart, var regjeringen tidlig ute med å love to ting:

  • Småbarnsforeldre skal i den første perioden ikke betale for barnehage siden barnehagene ikke får lov til å gi et fullverdig barnehagetilbud til alle.
  • Staten skal kompensere inntektsbortfallet til både de kommunale og de private barnehagene.

Regjeringen hadde nemlig skjønt noe vesentlig: Stengingen av barnehager har flere dimensjoner ved seg, som skiller dem fra andre virksomheter med pålagt stenging under koronakrisen.

For: Samtidig som regjeringen har bestemt at barnehagene skal holde stengt, har den også pålagt dem å opprettholde et tilbud til barn av foresatte med kritiske samfunnsfunksjoner og til barn med særlige omsorgsbehov.

Og: Barnehagene skal også gjøre krevende vurderinger av hvilke barn som skal ha plass i barnehagene. Her skal barnehagene gjøre kartlegginger og veie behovet for omsorg opp mot hensynet til smittevern.

Barnehagene tar oppgaven på største alvor. I en undersøkelse utført av PBL i forrige uke kom det frem at 98 prosent av medlemsbarnehagene våre har holdt kontakten med familiene – og spesielt med familiene der det kan være bekymring for at barn er utsatt for omsorgssvikt – mens barnehagen er stengt.

I tillegg har barnehagesektoren selv tatt initiativ til å gi et tilbud utenom vanlige åpningstider, ikke minst i påskeferien. For å hjelpe familiene som trenger det aller mest, gjør barnehager det de kan for å holde åpent på kvelder, på netter og på helligdager.

Dette er et tilbud som hverken foreldre eller staten betaler for, men som barnehagene strekker seg langt for å gi.

Hadde de private barnehagene mistet den forutsigbarheten som kompensasjonen for foreldrebetalingen gir, ville de blitt nødt til å foreta permitteringer. Konsekvensen hadde vært at mange sannsynligvis ikke hadde klart å levere de tjenestene som samfunnet trenger. Og i hvert fall ikke et tilbud ut over det de er pålagt.

Anne Lindboe
Anne Lindboe

Hadde barnehagene måttet permittere ansatte, ville regningen uansett havnet hos det offentlige.

Bjerkan gjør et poeng av at det ikke knyttes en betingelse om forbud mot utbytte ved den kompensasjonsordningen som regjering og storting har vedtatt. Hun hevder det gir de private barnehagene en «storstilt favorisering».

For det første, er det heller ikke knyttet noe forbud mot utbytte i den «kontantstøtteordningen» som Stortinget har vedtatt.

For det andre, var det i 2018 ikke mer enn 85 av cirka 2500 ordinære private barnehager som betalte utbytte til sine eiere. Utbyttet i ordinære private barnehager utgjorde dette året 1,4 promille av inntektene. Problemet – i den grad det kan brukes et slikt ord om fullt lovlige disposisjoner – er dermed såpass begrenset, at det burde være unødvendig å bruke store ressurser på det midt i den største krisen siden annen verdenskrig.

Det eneste en slik problematisering tjener, er å nøre opp under den fordreide forestillingen om at private barnehager er mer lønnsomme enn de faktisk er.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.