I januar kom Klimakur 2030 som utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Kuren er på høring i disse dager, men det spørs om det er for døve ører i støyen fra korona. Og kanskje var det like greit at vi ble satt på hastekur?

Det er et tydelig internasjonalt press på at krisepakkene som går ut nå må ha krav om klimavennlig drift videre. Samtlige europeiske statsråder argumenterer nå for å gjøre European Green Deal til et blåkopi for vekst og tiltak for omstilling etter krisen. Den norske oversettelsen er imidlertid å fjerne CO₂-avgiften for industrien i fire år fremover (med gradvis opptrapping), og utsette innbetalinger av særavgifter for drivstoffbransjen. Ifølge The Economist ligger fornybare prosjekter nå an til å gi større avkastning enn olje til 35 dollar fatet, noe som sender signaler til investorer verden over. Med et fremtidig redusert oljekonsum er det med andre ord ikke der krisepakkene våre gjør størst nytte på lang sikt.

Vi må se at krisetiltakene og investeringene som gjøres nå bygges på et lovfestet mål om å være et lavutslippsamfunn i 2050. Det finnes en kur som kan ta oss et stort steg i riktig retning, og koronatiltakene må styrke denne heller enn å undergrave den.

Under krisen har vi vært vitne til sirkulærøkonomi i praksis gjennom nye industrisamarbeid, kreativ ressursutnyttelse, lokale forsyningskjeder og nye forretningsmodeller. Hva når støvet har lagt seg og dugnaden er over? Det trengs varige rammer og incentiver for fremvekst av bærekraftige verdikjeder på andre siden av krisen – og denne systemendringen heter sirkulærøkonomi.

Også her finnes inspirasjon i EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi; en solid plan for tiltak og lovgivning som kan gjøre det attraktivt for norske bedrifter å ta steget bort fra den lineære økonomien. Denne sirkulære «medisinen» bør ikke bare legge listen for det pågående arbeidet med den nye nasjonale strategien for sirkulærøkonomi som ventes i desember 2020, men bør også gjøres til en betydelig ingrediens i Klimakuren så vel som i krisetiltakene.

For å unngå samme rekyl i utslipp som vi så etter finanskrisen, må koblingen mellom hastekuren og langtidsplanen sikres i en helhetlig resept. Akkurat nå er klimakur 2030 ute på høring med en rekke skrivebordsklare tiltak for å omstille Norge. Fremoverlente deler av norsk industri og selskaper i alle størrelser oppfordres til å bidra på sine områder med å gjøre den langt sterkere. Vi trenger offensive forslag til klimakur innen høringsfristen 30. april, for vi kan ikke la den siste tids krise spise opp tiltakene til den neste.

De fleste norske aktører hatt bratt læringskurve de siste ukene, og har fått erfaringer som ikke bare handler om omstilling, men motstandyktighet i fremtiden. Derfor må vi bruke krisetiltakene til å ta tak i rammebetingelsene som belønner grønn industri og teknologiutvikling, inkludert kvotepliktig sektor der kuttene virkelig monner. Her trengs det jo også en klimakur – om det ikke er den vi akkurat nå er vitne til?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.