Noen endringer er lette å forutse. Andre kommer brått på. At viktige samfunnsfunksjoner ble stengt helt ned som følge av en verdensomspennende epidemi, var det få som kunne forestille seg. Og at prisen på en av de per i dag viktigste byggesteinene i norsk økonomi – et oljefat – plutselig sto i 20 dollar mens den er stipulert til 60 i statsbudsjettet, kom også overraskende.

Men at verden trues av omfattende klimaendringer, og at Norge både av miljømessige årsaker og av hensynet til egen økonomi må ta steget videre fra oljealderen til det grønne skiftet, har ligget synlig i horisonten i mange år. Likevel går det for tregt med omstillingen.

Disse to perspektivene synliggjør usikkerheten når Forskningsrådet nå har utarbeidet en ny strategi for fremtiden. Det vi imidlertid er helt sikre på er at det norske samfunnet står overfor store og dyptgripende endringer, og at forskning og innovasjon vil være en avgjørende forutsetning for å lykkes. Og vi trenger både den langsiktige, grunnleggende og nysgjerrighetsdrevne forskningen og den mer anvendte og oppdragsorienterte problemløserforskningen.

Allerede før Forskningsrådets nye strategi ble lansert, skapte den debatt. Noen har relansert gamle tanker om å splitte opp Forskningsrådet igjen. Det vil ikke gi mer ressurser til forskningen – hverken den grunnleggende eller anvendte, og det ville være å gå i stikk motsatt retning av det resten av Europa gjør.

Til grunn for all forskningsaktivitet ligger det en kontinuerlig kamp for grunnleggende forskning og fri kunnskapsutvikling. Uten denne uavhengigheten kan strategien ikke lykkes. Men med forskningens integritet i behold må vi ta fatt på enorme bærekraftsutfordringer: Klima, artsmangfold og ressursforbruk – og økte forskjeller, polarisering og utenforskap. Norge har i tillegg egne utfordringer. Olje- og gassnæringens betydning vil bli kraftig redusert, men all dens kompetanse vil være helt nødvendig å bygge på. Vi må både omstille etablerte bedrifter og etablere nytt næringsliv.

Heldigvis finnes det også muligheter, men det krever både at vi er forberedt på de utfordringene vi ser foran oss og at vi har en beredskap til å takle de som plutselig oppstår. Det handler derfor også om å satse bredt og langsiktig på grunnleggende forskning. Vi må altså ha et øye på hver finger.

I Norge var vi tidlig ute med å samle forsknings- og innovasjonssystemet under en paraply. Det betyr også at Forskningsrådets strategi må favne hele det omfattende lappeteppet av fri grunnleggende forskning og kommersiell innovasjon, av universiteter, institutter, bedrifter og offentlige virksomheter, og av nasjonale prioriteringer og internasjonalt samarbeid.

Vi mener vi har ivaretatt helhetsbildet ved å sette tre hovedmål: Bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor.

Bærekraft: FNs bærekraftsmål er en global arbeidsplan for å utrydde fattigdom og sult, skape bedre helse og bedre utdannelse for alle, bekjempe ulikhet samt bedre forstå og begrense de negative effektene av miljø- og klimaendringer innen 2030. Norge har gode forutsetninger for å bidra aktivt i den internasjonale dugnaden for å nå disse målene, og forskning vil være en viktig forutsetning.

Grensesprengende: Norske forskningsmiljøer skal aktivt bidra til å flytte forskningsfronten internasjonalt. Dette krever langsiktige og forutsigbare investeringer i grunnleggende forskning og oppbygging av fremragende fagmiljøer, samt god tilrettelegging for kreativt samarbeid på tvers av faggrenser. Den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen er en forutsetning også for dem som vier seg til målrettede oppdrag fra myndigheter og næringsliv.

Omstilling: Det er behov for et betydelig taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for næringsliv og offentlig sektor i Norge. Den norske økonomien må diversifiseres for å redusere avhengigheten av olje og gass. Dette betyr radikale grep der myndigheter og næringsliv må bli mer aktive FoU-partnere. Ikke minst må man i større grad legge forskning til grunn for fremtidsrettede løsninger og beslutninger.

Koronakrisen er vanskelig, men åpner også muligheter. Det greide vi bare delvis under den forrige krisen – da bankvesenet brøt sammen i 2008. Men erfaringene fra den gangen viser et godt eksempel: De målrettede investeringene i klimateknologi har gitt solide økonomiske gevinster og i tillegg ført til vesentlige utslippsreduksjoner. Nå har vi igjen en gyllen anledning der vi kan omsette idékraften til konkret handling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.